Ny måned, ny KOREA BOX! Til min store skuffelse blir jeg jo nødt til å avslutte mitt abonnement hos dem etter neste boks, fordi de nye toll- og momsreglene blir innført etter 1. april, og da har jeg jo bare ikke råd til denne esken noe mer. Jeg burde vel i teorien ha avsluttet abonnementet mye tidligere uansett, siden jeg tjener såpass lite som jeg gjør, men nå må jeg det jo helt for real. Men før den tid, så kan jeg jo selvsagt nyte de eskene jeg mottar, og som alltid er jeg fornøyd, jeg!
Som vanlig, fulgte det med et håndskrevet notat fra hun som selger disse, og en brosjyre med informasjon om koreanske tradisjoner og lignende. Denne gangen sto det om koreanske spa og badehus, som jeg synes er et trivelig fenomen. Det er liksom ikke en greie i Norge på samme måte som i Korea.
I hver boks får jeg litt diverse stæsj, eller “ræl” som man også kan kalle det. Trenger jeg NOE av dette? Nei. Blir jeg glad for å få det? Kjempe! Haha.
Fikk en snack, og denne gangen er jeg faktisk usikker på hva det er for noe? Tror det er noe spicy noe. Jeg pleier å få søtsaker, men usikker på om dette har noe med dessert å gjøre, eller om det er mer sånn… salt? Blir jo spennende å prøve.
Jeg fikk også BTS buttons, og jeg må innrømme at buttons ikke er noe jeg bruker så mye. Har fått det flere ganger før. Vet blant annet at jeg har MONSTA X buttons liggende. Burde kanskje feste de på et eller annet, men jeg likte bedre å gjøre sånt back in the day da jeg gikk på barneskolen. Da var buttons det kuleste jeg visste om, haha. Men da hadde jeg jo ikke råd til det.
Noe som kanskje er mer nyttig, er jo EXO mini-kalenderen jeg fikk. Veldig fornøyd med å få noe EXO-relatert, for det har jeg ikke fått så ofte, faktisk. Jeg har hørt ekstra mye på dem den siste tiden, så det er stas med EXO-kalender, altså. Hvor jeg skal henge den, er et godt spørsmål.
Sist, men ikke minst, av småtingene i esken, er en Jimin-nøkkelring. DENNE kommer jeg til å bruke. Jeg elsker nøkkelringer, og en periode var nøkkelknippet mitt overfylt med nøkkelringer. Nå er den hakket mer diskret, fordi jeg måtte ta av noen fordi de tok litt for stor plass i veska, men Jimin har jeg plass til. Spesielt siden jeg mistet VAV-nøkkelringen jeg kjøpte på konserten deres, haha. Fortsatt trist på grunn av det.
Aller sist, må jeg jo nevne stjernen i showet, som er KPOP-albumet man får i hver eske. Denne gangen fikk jeg WINNER sitt nyeste album “CROSS”. Dette albumet og comebacket er jeg sykt stor fan av. Er jo selvfølgelig generelt stor fan av WINNER, men den siste tiden har de ikke wow-et meg, slik de pleide. Denne gangen, derimot, imponerte de meg stort, og jeg ELSKER dette albumet, og musikkvideoen. Glad jeg fikk det i KOREA BOX denne måneden, ettersom albumene fra YG (plateselskapet deres) pleier å være litt dyrere enn andre album. Jeg hadde derfor kanskje ikke unnet meg å kjøpe det. Ikke på en stund i hvert fall.
Som med KPOP-album flest, følger det med masse greier inni, og dette albumet hadde en hel konvolutt full av postkort, klistremerker og selvsagt photocards, som for å være ærlig, er det jeg synes er det morsomste med å kjøpe album i utgangspunktet. Det eneste som er enda mer spennende er selve fotoboken. Det er liksom noe som er spennende med å finne ut hvilket medlem man får på photocardet. Denne gangen fikk jeg Yoon. Han er ikke min bias, men som med de fleste grupper jeg liker, er det vanskelig å velge kun én favoritt uansett, så jeg er fornøyd! Har fremdeles aldri fått min bias i et WINNER-album, da, så kanskje jeg må investere i noen flere og krysse fingrene, haha. Biasen min er Mino, for de som måtte lure på det!
Her er musikkvideoen og hovedsingelen til albumet, for de som er interessert. Synes videoen er kjempefin og kjempebra. Sykt dramatisk og emosjonell, men det er jo for så vidt jeg og. Kanskje derfor jeg liker den?
Har dere et slikt boks-abonnement av noe slag, og er dere fornøyd? Vet det finnes for sminke og hud og til og med til kjæledyr, haha. Og hva synes dere om låta?
Hver måned pleier jeg å lage en video med de sangene jeg har hørt på og likt best fra måneden som var, og det har jeg jo selvsagt gjort denne måneden også. Alle sangene er gitt ut i januar, og selv om det var flere sanger som kom ut den måneden, så er det disse jeg tok meg tiden til å høre på og dessuten mange ganger. Har i ettertid, som alltid, oppdaget flere sanger jeg likte fra januar, men siden jeg ikke tok meg tiden til å høre på de I januar, blir det vanskelig å inkludere dem nå. Uansett håper jeg dere liker videoen, og at dere kanskje til og med finner en sang dere liker.
I dag er årets viktigste dag, dere! Og vet dere hvorfor? Fordi i dag er ATEEZ comeback day! And I’m wearing my ATEEZ hat for the occasion.
ATEEZ har kommet ut med sitt nye mini album, “TREASURE EP. 3: ONE TO ALL” og sine nye musikkvideoer i dag, og dette er noe jeg har gledet meg til lenge! Har faktisk lagret hvert eneste konseptbilde de har released på mobilen min. Yeosang sitt konseptbilde er bakgrunnsbildet mitt, haha. Så vet dere det.
Okei, men helt ærlig, bursdagen min er egentlig årets viktigste dag, den 28. august, så ikke glem det, liksom. Hehe. Men ATEEZ comeback day er faktisk omTRENT like viktig.
Om dette comebacket lever opp til det forrige, får tiden vise, for det forrige ligger høyt på lista over alle album noen sinne, men man skal ikke se bort ifra at dette nye faktisk viser seg å bli like høyt elsket. For alle sangene er aldeles nydelige, og jeg vet jeg kommer til å høre på dette albumet her, og KUN dette albumet i lang tid fremover. For så mye elsker jeg faktisk ATEEZ. My fav boys.
Jeg forhåndsbestilte begge versjonene av mini albumet for en tid siden, og ser for meg at de er her hos meg om et par uker, cirka. Da kan dere forvente å se dem i et haul, eller en unboxing av noe slag. Kan ikke la være å prate om de. Spent på hvilke photocards jeg får!
Hva synes dere om sangene? Hvilken er deres favoritt?
Yes my friends. Ya girl was blessed once again. Forrige måned, den 12. mai, nøyaktig en måned etter at jeg fikk se ATEEZ live i Amsterdam og møtte dem, så fikk jeg altså den samme muligheten bare med SF9. I utgangspunktet da de annonserte sin Europeiske turné, hadde jeg ikke planer om å dra for å se dem, fordi jeg ønsket å fokusere på Monsta X sin turné (som jeg nå dessverre ikke får reist på, grunnet dårlig med informasjon fra teamet deres + I’m broke, obviously haha). Grunnen til at vi endte opp med å dra likevel, er fordi min gode venninne Emma, ELSKER SF9. Det er hennes ultimate K-Pop-gruppe, og hun hadde selvsagt skikkelig lyst til å dra. Det vi derfor gjorde, var at familien hennes og jeg spleiset på dette som bursdagspresang til henne siden hun fyller 18 år i sommer. Jeg chippet altså inn med litt penger til hennes billett, mens søstera hennes gjorde det samme og dessuten betalte for seg selv, og jeg betalte også for meg selv. Og dermed tok vi altså turen til London i mai. Og det var virkelig verdt hver eneste krone.
Vanligvis når vi har reist på disse turene våre for å dra på konsert, har det oppstått en del hindre, som har gjort opplevelsen en smule mer stressende enn hva vi hadde trengt, haha. Vi er alle tre mennesker som sliter en del med angst fra tid til annen, og når man reiser ut i verden så kommer den jo lettere enn ellers. Så når vi for første gang på lenge skulle fly med selskapet RyanAir så var det helt krise oppi hodene våre, kan du si. For alt koster jo ekstra, og nå har de jo gjort det sånn at selv håndbagasjekoffert på 10 kilo koster ekstra, og dette må du betale for i appen på forhånd, hvis ikke du vil betale enda mer for den på flyplassen. Haha. Dette var selvsagt det som startet stresset, for vi fikk jo med oss dette 10 minutter før avreise hjemmefra, at den ikke kunne være med på flyet med mindre vi betalte ekstra.
Under selve flyturen hadde jeg det heller ikke så greit for jeg hadde jo fått plass alene HELT foran i flyet, og der følte jeg meg mildt sagt på DISPLAY for alle de andre passasjerene. Spesielt da de skulle gå gjennom safety-informasjonen, og jeg ikke fikk med meg at han pratet fordi jeg hadde angst (<3), og han sa jeg måtte gå ut av Instagram og lytte til hva han hadde å si. Jeg følte meg jo greit dum da han påpekte det foran hele flyet. Det gjorde ikke situasjonen bedre at jeg presterte å skru på musikk på fullt volum på telefonen min uten å ha koblet til hodetelefonene mine først… Love that for me.
Da vi ENDELIG ankom London, så tenkte jeg jo at, vel… Endelig… Haha. Men neida. Jeg som den siste tiden har flydd med alle andre selskaper enn RyanAir uten noen spesiell annen grunn enn at det var billigst at the time, hadde jo fortrengt at London Stansted, som RyanAir flyr til, er den mest kaotiske og rotete flyplassen of all time. Og angsten min var jo at an all time high, den, når man literally skulle tro at alle fly til denne flyplassen hadde landet samtidig, og det ikke er noe skikkelig køsystem der. Det var bare en gigantisk flokk av mennesker som skulle til samme sted, liksom. Må jo faktisk le av hvor sinnssykt fælt vi hadde det da vi ventet på vår tur i passkontrollen. Det var jo så mange mennesker, og når man går en og en for å legge passet på den maskinen, for så å måtte se inn i et kamera? Man føler jo at alle ser på deg, og kun deg. Føles jo typ dumt å skrive dette nå, for det er jo virkelig ikke en big deal, egentlig. Men der og da var det helt forferdelig. Flyplasser er ikke det beste jeg vet, for å si det sånn. Vi hadde vel lyst til å legge oss i fosterstilling alle tre.
Siden turen til London var såpass stressful, så var jeg rimelig glad for at denne gangen, så gikk konsertdagen veldig bra! Vanligvis oppstår det gjerne problemer på konsertdagen, i forhold til kø, utdeling av VIP-armbånd osv. Det går liksom sjelden etter planen. Men denne gangen gikk det kjempebra, og alt gikk omtrent nøyaktig slik det skulle. Vi stelte oss i kø 09 på morgenen, for å få gode plasser og armbånd med et lavt tall på, og armbåndene ble delt ut ikke altfor lenge etter at de skulle, i 14:00-tiden. Tror vi fikk de cirka 14:30. Det vil si at vi denne gangen faktisk fikk tid til å gå tilbake til hotellet for å fikse oss på nytt og spise og drikke, før vi tok turen tilbake igjen til konserten. Plassene vi fikk var veldig nærme scenen, og det var bare noen veldig få mennesker foran oss, for en gangs skyld!
Å stå i kø til det var virkelig verdt det, og vi hadde med oss nok av snacks og drikke i køen til å holde ut i de 5 timene mellom 09:00 og 14:00, og at jeg tok med Bluetooth høyttaleren min hjalp veldig også, så det skal jeg virkelig huske på neste gang også. Musikk får tiden til å gå fortere, og det skaper god stemning mellom alle som står i kø, egentlig, siden vi alle har en ting til felles – nemlig K-Pop!
Selve konsertopplevelsen var over all forventning. Det var en dødsbra konsert, og vi hadde så bra plasser at det virkelig gjorde alt enda litt bedre. De var jo rett der, rett foran oss liksom. Og de kommuniserte en hel HAUG med publikum også. Jeg tror jeg byttet bias sånn 3 ganger i løpet av denne dagen og kvelden, liksom. Eller altså. Mine biaser er Rowoon og Youngbin, men så vandret plutselig Jaeyoon, Inseong og Rowoon gjennom køen for å hilse på, og da ble jeg jo liksom betatt av Jaeyoon. Så jeg endte opp med å kjøpe cheering goods og klistremerker med hans fjes og navn på til 5 pund, liksom. Men så sto de der på scenen da, plutselig, og da jeg så Youngbin innså jeg liksom hvor hjertet mitt virkelig hører hjemme, ikke sant. Jeg vet jeg høres totalt crazy ut, men det er altså slik det er å være fan, og det er fantastisk, og alle burde prøve det. Det kurerer depresjon. Eller nei, det distraherer fra depresjon, haha. Men jeg tar det jeg får, jeg.
Vil forresten bare nevne at de kastet ut et par svette håndklær til publikum som artister av og til gjør, og Emma greide altså til vår store glede å få tak i Jaeyoon sitt! Har aldri ledd mer enn da jeg så hennes reaksjon. Hun SKREK så mye at hun skremte livet av jenta ved siden av meg, som forresten var en Hwiyoung-fanside fra Korea. Jeg sto seriøst der som en idiot og unnskyldte meg til henne fordi venninna mi tok helt av på grunn av dette håndkleet, samtidig som jeg hadde latterkrampe. Stakkars. Tror ikke ørene hennes hadde det helt bra akkurat da, lol. Jeg anbefalte henne å bruke ørepropper for å slippe skrikinga, da, så håper hun tar med seg det rådet videre. Fantastisk oppfinnelse, ørepropper.
Hi-touch-opplevelsen, altså møtet med disse guttene, skjedde etter konserten. Kanskje en times tid senere? Jeg er usikker på hvor lang tid det gikk mellom konsertens slutt og begynnelsen på hi-touch. Det kan ha vært en halvtime. Mistet litt sansen for time and space, liksom. Det er jo sånn på konsert. Spesielt når man har fått stå så nærme scenen og man typ har dødd of having a good time.
Før hi-touch, kom Zuho fra gruppa brått ut for å vinke og si hei også, fordi han følte for det. Tror egentlig ikke han fikk lov til det, but he did that. Han var også først i rekka på hi-touch. Jeg sa “nice to meet you” til alle tror jeg. Man er litt full av adrenalin og nerver når man skal treffe mennesker man ser opp til på denne måten, så jeg husker ikke egentlig alle 9 sine reaksjoner, dessverre. Men de virket veldig koselige, alle sammen da. Da jeg sa “nice to meet you” til Rowoon, sa han “Nice to meet you? First time?” og da ble jeg klein og sa “yes” i det jeg måtte videre til neste person, haha. Herregud han er et vakkert menneske. Alt han sier føles som flørting. Og apropos flørting, så kalte han venninna mi pen. En smule misunnelig på det, men jeg bare later som han flørta når han snakket til meg og, lol. I’m trash, what can I say. Jeg fortalte også Youngbin at han er biasen min og han stirret meg inn i øynene og nikket takknemlig. Håper han vet hva bias betyr… Haha.
Alt i alt var opplevelsen som dere skjønner HELT ut av denne verden. Det var så GØY, og jeg har det aldri mer amazing enn på en skikkelig K-Pop konsert. Selve turen til utlandet er noe av det verste jeg vet, men det føles alltid verdt det så fort jeg er på destinasjonen og konserten er det eneste i fokus.
På bildet over ser dere alle Jaeyoon cheering goodsene jeg kjøpte i tillegg til noe småtteri vi fikk gratis av fansider osv som delte ut i køen. Vi fikk egentlig flere ting, som bannere osv som vi holdt oppe under forskjellige deler av konserten med beskjeder til SF9 osv, men det har jeg ikke bilde av akkurat nå.
Som resultat av denne konserten, elsker jeg nå SF9 mer enn jeg noen sinne har gjort før, og jeg kommer hundre prosent til å forsøke å dra for å se dem igjen om/når de kommer tilbake til Europa. Hadde vært fantastisk hvis flere artister kom til Oslo, egentlig, men det må vi nok vente lenge på, er jeg redd.
For litt over en uke siden var jeg så heldig at jeg fikk se ATEEZ på sin første turné noen sinne, da de var i Amsterdam, og jeg fikk også møte dem siden jeg hadde VIP billetter.
Hvis dere har lest bloggen min tidligere så vet dere at jeg fikk møte The Rose i Stockholm i November, og den samme opplevelsen fikk jeg altså ha igjen, bare med ATEEZ.
ATEEZ er en K-Pop gruppe som hadde sin debut for kun 6 måneder siden, i Oktober, og de er derfor ganske nye i bransjen. De hadde likevel en fanbase allerede før den tid, fordi de kontinuerlig har lagt ut blant annet dance covers, og videoblogger før de kom ut med sin egen musikk. Men til tross for at de er såpass nye, så føles det ikke sånn, fordi de er så utrolig fascinerende å se på når de opptrer. De ser ut som de har gjort dette i årevis. Det er vel kanskje også derfor jeg ble så opphengt i de så raskt, men jeg er jo tydeligvis ikke den eneste, ettersom de solgte ut alle de 15 stoppene på sin første verdensturné under 6 måneder etter sin debut? Jeg synes det er ganske imponerende, i alle fall. Jeg er fortsatt sjokkert over at jeg i det hele tatt klarte å få tak i billett. Det var en lykkens dag for å si det sånn.
På selve konsertdagen var det en del tull. Det pleier det å være når det er organisert av MyMusicTaste også, har jeg forstått. De har organisert alle K-Pop konsertene jeg har vært på, og det har alltid vært noe dumt som skjer, haha. For det første skulle de ikke dele ut wristbands før klokka 15:00, som er det seneste av alle stoppene (de andre fikk de klokka 10:00 og 12:00), og det fører til at man er nødt til å vente veldig lenge, og spesielt hvis man ønsker et bra bånd med et bra nummer på, som jo er hele poenget med båndene i utgangspunktet. Nummeret på båndet er jo plassen du senere har i køen inn til lokalet og har mye å si på om du får en bra plass foran scenen eller ikke.
Vi stilte oss opp for å vente klokka 10:00, og skulle dermed vente i 5 timer. Når vi hadde fått båndet var planen å spise og slappe av og freshe opp sminken litt før showet. Det som i stedet skjedde var at det tok litt tid etter 15:00 før de begynte å dele ut, og når de omsider gjorde det, ga de ut TILFELDIGE nummer. Hele poenget med å vente hele dagen i kø var dermed bortkastet, haha. Vi ble så fortalt av de som delte ut båndene at vi måtte stille oss tilbake i kø fordi armbåndene ikke har noe å si på plass i køen likevel. Vi fikk likevel stilt oss i kø der vi hadde vært i kø hele dagen, og fikk de plassene vi “fortjente” i den forstand. Men noe særlig mat ble det jo ikke, annet enn noen snacks vi hadde kjøpt oss. Men litt sjokolade og relativt lite væske gjør ikke særlig mye for kroppen før en konsert, vil jeg si, haha.
Siden vi måtte tilbake i kø, ble vi jo stående der til dørene åpnet selvsagt, og de skulle åpne 18:30. Jeg husker helt ærlig ikke om de ble åpnet til tiden eller ikke. Jeg tror ikke det ble noen særlige forsinkelser med tanke på det, så det var jo noe å sette pris på siden jeg virkelig trodde jeg skulle fryse i hjel der jeg sto. Vi sto jo tross alt ute i kø i 8 og en halv time, til slutt. Til tross for sol og pent vær, var det jo dessverre ikke fullt så varmt når det ble skygge.
Da vi kom inn dørene til lokalet, fikk vi beskjed om at ALLE måtte ta av seg jakkene og legge i et skap man må betale for, og det er jo ganske stressende å få vite når man egentlig har mest lyst til å skynde seg for å få best mulige plasser, hehe. Men siden vi ikke hadde noe valg, så spleiset vi på samme skap og la tingene inn og gikk dermed videre for å kjøpe merch. Merch er ikke egentlig en nødvendighet, men venninnene mine og jeg elsker å kjøpe en hettegenser eller t-skjorte fra hver konsert, og når de tilbyr det kjøper vi også lightstick til konserten. Det er liksom litt stas å ha en suvenir fra en sånn opplevelse, synes vi. Vi pleier dessuten ikke å kjøpe oss noe særlig annet på disse turene, så da er det ålreit å ha med seg NOE hjem annet enn minnene, ikke sant. Tingene jeg kjøpte kan dere se på bildene i dette innlegget.
Til slutt kom vi endelig inn i selve konsertsalen, og plassene vi fikk var ganske bra. For en gangs skyld kunne jeg se ganske godt under hele konserten, til tross for at jeg er svært lav. Dere kan tro jeg var glad for det, for ATEEZ er helt utrolige entertainere, og konserten var helt fantastisk. De synger og rapper kjempebra live, og gir virkelig ALT. Mye av konserten var dessuten ikke synging og opptreden, men også spørsmålsrunde og aktiviteter og føltes mer som “kvalitetstid” med fansen. Det var en kjempefin opplevelse å være med på som fan, og til tross for alle hindrene som hadde oppstått tidligere på dagen, så var det så verdt det for å få være med på denne konserten.
Dessverre, nærmere slutten av konserten, besvimte den ene venninna mi, på grunn av at de som organiserte konserten rett og slett hadde solgt for mange billetter, og det var svært trangt og varmt i lokalet (vi hadde jo dessuten ikke fått spist eller drukket allverden). I tillegg ga de ikke ut vann til publikum, og det var derfor veldig mange som besvimte og måtte bli tatt ut for å få hjelp. På grunn av dette gikk vi glipp av en liten del av konserten, og da vi kom tilbake var vi ganske langt bak i salen. Men vi hadde det fortsatt kjempefint, og musikken kunne nytes uansett om man så mye eller lite. Jeg fikk uansett filmet litt også, så det er jo noe. Og det gikk selvfølgelig bra med venninna mi, som besvimte, hehe!
Etter konserten ventet vi i en halvtimes tid før de skulle begynne med hi-touch. Hi-touch, for de som ikke vet hva det er, er når man får møte medlemmene i en K-Pop gruppe ved å, etter tur, ta en “high five” eller bare holde hender med dem en etter en. Man får som regel da tid til å si noe kort til dem, og de sier noe tilbake, og det er generelt en veldig unik og fin opplevelse. ATEEZ var utrolig koselige, og jeg blir fortsatt emosjonell og stolt når jeg tenker på at jeg har fått møte dem og se dem i øynene og forveksle ord med dem.
Angående merchen jeg kjøpte, så endte jeg opp med en genser slik jeg alltid pleier (jeg har virkelig altfor mange svarte hettegensere nå, fordi jeg kjøper en på hver eneste konsert, jeg trenger hjelp), og et handlenett TIL 20 EURO, fordi jeg var meget lei av å bære på alle tingene mine etter at jeg sto 8 og en halv time i kø, haha. Vil virkelig si unnskyld og beklager til bankkontoen min. Også kjøpte jeg selvsagt lightstick, fordi hva er vel en K-Pop konsert uten?
De små kortene og bildene er småting vi fikk av andre fans mens vi ventet i kø. Mange fans hadde laget diverse klistremerker og bilder som de delte ut, noe jeg synes var utrolig koselig og hyggelig. Det gjorde ventetiden litt enklere å holde ut! Grunnen til at jeg har mange bilder av samme person (Yeosang) er fordi han er min bias i ATEEZ, og vi fikk velge hvilket medlem vi ville ha i mange av tilfellene.
Jeg savner konserten og ATEEZ så ubeskrivelig mye, og jeg klarer nesten ikke å vente til neste gang de skal på turné. Men frem til det skjer, kan jeg heldigvis glede meg til konsert og hi-touch med SF9 og BTS konsert på Wembley!
ATEEZ – “Say My Name”
Hvis jeg skal anbefale noen sanger fra denne gruppa så er det spesielt “Say My Name”, “Promise”, “Desire” og “HALA HALA” som er mine øverste favoritter, men “Pirate King”, “Twilight” og “My Way” er også svært høyt på lista. De har faktisk helt ærlig og oppriktig INGEN sanger jeg ikke ELSKER, og jeg kan faktisk ikke anbefale dem nok! Musikkvideoene og danseferdighetene deres er dessuten helt INSANE!
Dagen i dag har jeg stort sett bare brukt til å sove, for jeg kom nemlig hjem fra en kort tur til Amsterdam i går! Jeg hadde ingen planer om å reise til Amsterdam i nærmeste fremtid, sånn i utgangspunktet. Jeg har hatt lyst til å reise dit en gang, men det var aldri på toppen av lista mi – før Day6 skulle ha konsert der, så klart. Planen var egentlig å skaffe billetter til konserten deres i London, men når jeg sier at de solgte ut før de i det hele tatt ble lagt ut for salg, så er det faktisk ikke en overdrivelse. Så da bestilte jeg billetter til Amsterdam-showet i stedet. Og det angrer jeg ikke på! For Amsterdam er kjempefint! Skulle virkelig ønske jeg fikk sett mer av byen, for den er altså så innmari fin. Gleder meg til å reise tilbake en annen gang! Men ikke misforstå meg, jeg hadde en fantastisk tur, til tross for at jeg ikke fikk sett store deler av selve byen. Høydepunktet med turen var jo som dere sikkert skjønner Day6-konserten! Og den var så BRA! Jeg elsket hvert sekund!
Vi ankom Amsterdam på mandag kveld, etter å ha tatt flyet fra Gardermoen i 16:30-tiden, hvis jeg husker riktig, haha. Det første vi gjorde da vi kom frem var selvsagt å sjekke inn på hotellet, og slappe av i en times tid, og deretter gikk turen til nærmeste restaurant for å spise, fordi man blir tross alt sulten av å reise. Og av å leve. Vi bestilte hver vår store brus (og noe å spise da selvfølgelig), og til vår store overraskelse, fikk vi da hver vår MUGGE med brus og et glass ved siden av. Det ble dessverre ikke så billig som vi hadde håpet, med andre ord. Haha. Etter maten, gikk vi innom en matbutikk for å kjøpe snacks, ettersom det er tradisjon for oss når vi er på tur. Det koseligste vi vet er å kjøpe snacks og sitte på hotellrommet om kvelden å prate og spise potetgull og drikke brus. Små gleder, og så videre, hehe.
DAG 2 – konserten
Vi sovnet overraskende tidlig den første kvelden, men det var i grunn bra, ettersom neste dag var den store dagen! De skulle begynne å dele ut wristbands med kønummer klokken 12, så vi møtte opp utenfor konsertlokalet cirka ved den tiden for å stelle oss i kø. Vi hadde de billigste konsertbillettene, så vi ville uansett komme til å stå langt bak, men vi tenkte slik at det er greit å hente wristbands tidlig og få en ok plass på bakerste rad, likevel. I to og en halv time endte vi opp med å stå i køen før de delte ut wristbands til vår kø. Dere kan tro folk var misfornøyde med det, for det var KALDT å stå ute så lenge og vente. De begynte å dele ut armbåndene en del senere enn de skulle, og deretter delte de det ut gruppe for gruppe, og en og en kø om gangen. De startet selvsagt med VIP først, noe som er forståelig, men de burde definitivt hatt flere mennesker til å dele ut, så det kunne gå litt fortere, for det føltes som om jeg skulle fryse av meg tærne, og jeg klarte til slutt ikke å bevege på fingrene mine nesten, haha. Det som hjalp meg å holde varmen i køen var at man kunne høre at Day6 hadde soundcheck inne i lokalet, og da kjente jeg for første gang også at jeg faktisk skulle på konsert, for det pleier gjerne ikke å gå opp for meg før rett før konserten. Da vi omsider hadde fått wristband, dro vi tilbake til hotellet for å ta en varm dusj og få varme tilbake i kroppen, og for å slappe av litt, før vi begynte å sminke oss og skifte før vi dro tilbake igjen til konsertlokalet. Det som er fint med wristbands, er at når man da ankommer lokalet, er det bare å finne plassen i køen som tilsvarer nummeret som står på armbåndet, så kommer man langt foran i køen uten å måtte stå der i timesvis før konserten starter, uten tilgang på do og mat og så videre.
Konserten i seg selv var helt fantastisk. De er kjempeflinke til å spille og synge live, og til å lage show. De ga dessuten alt de hadde siden det var det siste stoppet på hele turneen, og det var så utrolig gøy å endelig være der og se dem. De er et av mine favorittband, og å se dem var noe jeg virkelig har ønsket å gjøre lenge. Synes det er så synd at det allerede er over, men når de kommer tilbake igjen, så kan dere banne på at jeg kommer til å være der. Forhåpentligvis får jeg råd til å kjøpe VIP-billetter neste gang, slik at jeg får sjansen til å møte dem og dessuten se dem mer up-close, for det er veldig vanskelig for meg når jeg er såpass lav og gjerne ikke får plasser langt foran i lokalet pga prisene, haha. Jeg kunne se Young K under nesten hele konserten, og så også en del av Wonpil og Jae, men Sungjin og Dowoon var vanskelig for meg å få øye på bak alle menneskene foran meg. Men musikk er til for å høres, og de hørtes helt amazing ut, og dermed koste jeg meg uansett! DAY6 har nemlig ikke en eneste dårlig sang.
DAG 3
Onsdag var dagen vi skulle reise hjem, og med tanke på at vi hadde et ganske lavt budsjett siden det er dyrt nok i seg selv å reise til utlandet for en konsert, og konserten tross alt var det viktigste med hele turen, så var det ikke så altfor mye vi hadde anledning til å finne på. Vi hadde i utgangspunktet et ønske om å dra til Anne Frank-huset, men billettene måtte forhåndsbestilles på nett, og vi var hele tiden nødt til å se an hvor mye penger vi hadde igjen, så det ble vanskelig i denne omgang. Men reiser garantert tilbake en annen gang, og da skal jeg få dratt dit. Det vi i stedet endte opp med å gjøre var å reise til en elektronikk- og musikkbutikk vi hadde funnet på nettet, fordi vi visste de solgte masse K-Pop album der. I Norge er vi ikke så heldige at butikker selger slike album, så det var stas å faktisk kunne se de i butikk. Til tross for at prisene var en del høyere enn på internett, så endte vi selvsagt med å kjøpe noen album der, for opplevelsens skyld! Å se så mange album på utstilling i butikk var virkelig et vakkert syn, haha.
Etter å ha spist litt og slappet av på en restaurant, kjøpte vi med oss en boks med seks donuts fra Dunkin’ Donuts. Jeg hadde faktisk aldri smakt donuts før, ettersom jeg ikke er så veldig glad i bakevarer, hvis jeg først skal kose meg, men jeg ble virkelig ikke skuffet. Vi valgte to hver, og de jeg valgte var “Chocolate Rainbow” og “Raspberry Cheesecake”. Sistnevnte var helt amazing, og noe jeg godt kunne spist igjen hvis jeg fikk sjansen, haha. Sykt god.
Resten av turen var ikke særlig spennende, ettersom det bare var reisevei igjen, og vi var sykt slitne, men for å si det mildt, så hadde vi en helt fantastisk tur! Gleder meg til neste gang noen skal ha konsert i Amsterdam, for da reiser jeg dit mer enn gjerne. Men helst når det er litt varmere, for jeg oppdaget hvor mye jeg hater å fryse, mens jeg var der. Enda det var mye varmere i Amsterdam enn det er her i Norge.
Nå har det endelig skjedd! Jeg og venninnene mine reiste til Stockholm for å se The Rose på turné og for å treffe dem, og slik var altså opplevelsen min:
Reisen til Stockholm og til konserten var ganske stressende og det oppsto en del surr. Vi hadde for det første dårlig tid på vei til flyplassen, men rakk heldigvis flyet. Da vi ankom Stockholm og skulle ta bussen til sentrum, tok den ekstra lang tid på grunn av mye trafikk, og da vi skulle plukke opp wristbands til konserten før vi spaserte til hotellet, så var disse båndene ingen steder å finne.
Systemet MyMusicTaste (altså arrangørene) hadde var så dårlig, og det var null informasjon om HVOR konkret disse skulle hentes, eller NÅR de eventuelt skulle deles ut. Det sto bare på Twitter at man kunne plukke dem opp fra 14:00. Vi var selvsagt forsinket, og hadde ikke sjans til å være der så tidlig, men dro dit så fort vi kunne. Da var det andre like forvirrede sjeler som sto utenfor og ventet. Vi hadde ikke tid til å stå der og vente, så vi dro til hotellet og ordnet oss, for så å gå tilbake for å hente armbånd rundt klokka 18:00, siden disse kun ble delt ut sånn hver andre time eller noe sånt, så vidt jeg forsto. Det var det ingen info om noe sted på forhånd, sånn konkret, som sagt. Vi hadde egentlig da planer om å stoppe innom en butikk og farte tilbake til hotellet igjen for å få spist noe etter å ha hentet armbånd, men det gikk dessverre dårlig haha. For vi fikk ikke disse wristbandsa før nærmere 18:30, og dørene de skulle jo åpnes 19:00. Så da ble vi stående der i kø til det skulle starte, like gjerne.
Til slutt ble vi jo sluppet inn, og siden vi var i VIP-køen, så ble vår kø selvsagt sluppet inn før såkalt general admission. Da vi kom inn i lokalet, ble vi så fortalt at alle måtte henge fra seg jakkene sine, og det kostet 20kr, og de tok ikke kort. Dette var selvsagt ikke informasjon noen hadde gitt oss på forhånd, og siden vi ikke er svenske, så hadde ikke vi svenske kontanter, og heller ikke “Svisj”, som de bruker i Sverige, og som man kunne bruke der. Vi fikk derfor beskjed om at vi skulle gå til en minibank. Vi måtte derfor gå UT igjen, og var ikke tilbake før “general admission” hadde fått begynne å slippe inn. Det var en smule irriterende, med tanke på at dette var info vi burde ha mottatt på forhånd. Men videre gikk vi altså innover i lokalet for å kjøpe merch. Dette var noe vi hadde sett veldig frem til, fordi de skulle selge blant annet hoodies og lightsticks. Jeg kjøpte begge deler (og spontant kjøpte jeg også caps på vei ut da alt var ferdig, lol). De hadde mye annet også, deriblant signerte album og signerte postere. Det fristet selvsagt, men jeg følte ikke jeg kunne bruke penger på det akkurat da og så meg egentlig fornøyd med at jeg tross alt skulle ha hi-touch og gruppebilde med dem, og at det i bunn og grunn er mye bedre, hehe.
Da vi hadde kjøpt det vi skulle ha av merch gikk vi videre inn til selve konsertlokalet og stelte oss der hvor det var plass. Det var et relativt lite lokale, og uansett hvor langt bak man eventuelt sto så var det i grunn veldig nærme scenen. Og slike konserter er jo de beste. Man får liksom se artisten på nært hold, og virkelig ta innover seg at man ser dem på ekte. Konserten i seg selv var selvsagt kjempefin og kjempebra. De er utrolig flinke live, og det var ingen skuffelser i forhold til hvordan de høres ut i studio. De var også flinke til å kommunisere med fansen og tok på et tidspunkt telefonen til en fan for å filme for henne. Kan trygt si at hun var veldig heldig! Jeg som er såpass lav som jeg er, så dessverre ikke like mye som venninnene mine under konserten. Jeg pleier som regel å måtte stå på tå, men det gjorde jo alle sammen under denne konserten, selv om de fleste var høyere enn meg haha, så da hjalp jo ikke det stort. Men jeg så det jeg trengte, og nøt hvert eneste sekund. Alle sangene deres er så fine, og de gjorde noen coverlåter også. Blant annet Bigbang og Coldplay.
Da konserten var ferdig fikk vi beskjed om at alle uten VIP måtte gå, og de med VIP skulle bli igjen i lokalet, også måtte vi deretter vente litt før hi-touchen skulle starte. Det var veldig mange som var VIP. Jeg tror det var flere som var VIP enn de som ikke var det, så det er jo litt ironisk, siden det gjerne skal være begrenset antall av slike billetter, men jeg kan ikke akkurat klage. Hadde det vært få billetter, hadde vi jo sikkert ikke fått sjansen til å bestille dem. Etter hvert fikk vi beskjed om å stelle oss i køer på rekke, også begynte det til slutt. En etter en gikk man for å gi dem en high five, som ikke bokstavlig talt var en high five. Det var mer sånn “hånd mot hånd” liksom, haha. Mer forsiktig, I guess. Også fikk man selvsagt si hei eller sånne ting da. Det gikk så klart veldig veldig fort og man rakk nesten ikke å tenke før det var over. Jeg var så nervøs før det skulle begynne at jeg så nesten ikke på dem en gang. Jeg husker jeg så på Dojoon og Woosung, mens Jaehyeong og Hajoon kan jeg ikke huske å ha fått øyekontakt med på grunn av nervene mine. Det kan hende jeg gjorde det, men som sagt. Nerver, haha. Da det var ferdig var jeg veldig skuffet over meg selv over at jeg ikke liksom… Så på dem ordentlig. Men jeg tenkte det at jeg skulle heldigvis få en ny sjanse under gruppebildet. Og det gjorde jeg jo!
Under gruppebildet var det 10 fans om gangen per bilde, og altså 5 personer som satt foran og 5 personer som sto bak. Jeg og vennene mine sto bak. Da vi gikk for å ta bilde med dem så snudde alle medlemmene seg og smilte til oss og sa hei igjen før bildene ble tatt. Jeg tviler på at bildet blir noe særlig pent, og jeg legger det nok neppe ut noe sted når det blir tilgjengelig, men selve opplevelsen å ta bilde med noen man ser opp til på den måten er virkelig 10 av 10.
Når jeg forteller dere at det her var en helt fantastisk opplevelse så overdriver jeg ikke overhodet. Jeg har aldri hatt så bløtt hjerte i hele mitt liv som jeg har nå og som jeg fikk da de smilte til meg og så på meg. De ser på fansen sin som om de virkelig mener det liksom, og de har så utrolig fine smil også, og jeg bare… Ja. Vil gjøre det på nytt! Haha. De er dessuten enda penere i virkeligheten. De er jo dødspene på bilder og i musikkvideoer og sånn, selvsagt, men på ekte er det seriøst enda bedre. Tenk at det i det hele tatt er mulig. Hvis de kommer tilbake til Europa, så kommer jeg hundre prosent til å gjøre dette igjen! Det var verdt hvert eneste øre!
Vi filmet selvsagt litt under konserten, og det er noen klipp av det på Instagramen min på høydepunkter, men jeg legger de ikke ut her, fordi det blir for mye styr synes jeg, haha. Legger heller ved en musikkvideo av dem her, fordi det er mye enklere. Men som sagt. På Instagram, har jeg selvfølgelig lagt ut klipp! @caroasw, heter jeg der. De ligger på @kpopcaro også, som er min K-Pop-dedikerte Instagram.
The Rose – “좋았는데 Like We Used To”
Har dere noen gang møtt noen dere ser opp til eller er stor fan av? I så fall hvem, og hvordan var det?
Dette albumet mottok jeg i Korea Box denne måneden, og jeg sa jo jeg skulle lage et eget innlegg om det, så her kommer det.
SF9 er en gruppe jeg ikke visste så mye om frem til relativt nylig. Den første sangen jeg hørte av dem var “Mamma Mia” som kom ut tidligere i år, og den likte jeg veldig godt. Kjæresten min digger også den sangen, faktisk, haha. Men slik starter det ofte for meg med grupper. Jeg kan høre på sanger av artister over lang tid og like dem veldig godt, og egentlig er jeg også interessert i å sjekke dem ut nærmere, men så gjør jeg det ikke med en gang. Det tar gjerne litt tid, liksom. Med denne gruppa så begynte jeg å komme mer inn i flere sanger og medlemmer ved dette konkrete comebacket, og da passer det jo ekstra bra at dette endte opp med å bli det første albumet jeg eier fra dem. Tittel-tracken heter “Now or Never” og jeg DIGGER den. Det er sannsynligvis for meg det beste comebacket de har hatt (selv om det skal sies at “Easy Love” er svært vanskelig å slå). Men faktisk så er dette en slik gruppe der jeg synes alle musikkvideoene og tittel-trackene deres er kjempebra. Nøyaktig det jeg er ute etter liksom. De har så mye talent, danser DØDSbra og har bra sanger, og de varierer en del på sjangrene og konseptene sine, og det liker jeg. Ikke misforstå, de aller fleste K-Popgrupper er jo gode dansere, men likevel er det noen som skiller seg ut litt ekstra, og SF9 er en av dem. Og det kommer veldig godt frem i denne musikkvideoen. Ser skikkelig frem til neste comeback fra dem!
I dette albumet fulgte det med et vanlig selfie-photocard som jeg fikk Taeyang på, et annet slags photocard med Zuho på og en kjøleskapsmagnet med Hwiyoung på. Skulle ønske flere album kom med kjøleskapsmagneter, haha, for jeg elsker å ha ting på kjøleskapet mitt. Hwiyoung tar seg meget godt ut ved siden av The Office-magnetene mine, lol. Kanskje et “Dette har jeg på kjøleskapet mitt”-innlegg kunne være morsomt? Haha. Ellers består albumet også som vanlig av en fotobok, og i dette tilfellet er det en av god kvalitet, hvor sidene ikke løsner når man åpner de opp litt for mye (det hender nemlig at noen fotobøker er sånn, og det gir meg smerter i sjela haha), og bildene er kjempefine. Dette er et album der jeg ikke har sjekket ut forskjellen på de to versjonene man i utgangspunktet kan velge mellom, så jeg aner egentlig ikke om jeg foretrekker denne frem for den andre, men jeg er veldig fornøyd med bildene i alle fall. Synes de er fargerike og pene.
Hehe, ja, kanskje litt sent ute med dette innlegget med tanke på at den neste Korea-boksen allerede har blitt sendt, og jeg mottok denne på begynnelsen av denne måneden. Men bedre sent enn aldri, ikke sant?
Jeg har nå abonnert på Korea Box siden April eller noe sånt, og jeg synes det er like stas hver eneste måned. Av en eller annen grunn blir jeg også like overrasket hver gang jeg skal hente post, og det viser seg at det er denne esken jeg har fått og ikke noe annet jeg har bestilt. Anbefaler alle som har interesse for K-Pop eller K-dramas å sjekke ut nettsiden deres, for de har en boks for alle og enhver. De har en med snacks også. Men den jeg har er K-Pop CD-boksen.
I denne månedens boks mottok jeg en VIXX-mappe til å ha ark og skriv i. Jeg tenkte den er perfekt å putte regninger i, lol. Jeg går jo ikke på skole akkurat nå, men skulle ønske jeg hadde denne mappen da jeg gikk på skolen. Skulle generelt ønske jeg visste om K-Pop, haha. Jeg fikk også sånne små notat-ark med EXO på. Disse kan bli kjekke å skrive handlelister på, eller lignende. Også fikk jeg en form for snack, jeg er litt usikker på hva er, men jeg ser frem til å prøve den. Og sist men ikke minst, fikk jeg selvsagt et K-Pop album. Det er jo så klart høydepunktet og poenget med esken. Denne gangen fikk jeg SF9 sitt “Sensuous”-album, og jeg ble veldig glad for det! Jeg synes SF9 er kjempebra og kjempetalentfulle, og dette albumet imponerte meg like mye som de alltid gjør. Vet ikke når deres neste comeback er, siden det ikke er så lenge siden det forrige, men jeg gleder meg allikevel! Unboxing av dette albumet kommer i et eget senere innlegg, selvfølgelig!
B.A.P er en gruppe jeg i disse dager synes det er litt bittersøtt å snakke om. Ikke misforstå, jeg digger dem og jeg kommer alltid til å digge dem. De har hatt utrolig mange bra comebacks, og har aldri skuffet meg med noe som helst. Grunnen til at det gjør meg litt sånn trist å prate om dem, er det at lederen, Yongguk sin kontrakt nylig gikk ut, og han valgte å ikke fornye. Etter alt som har skjedd gjennom årene og konflikten de har hatt med plateselskapet sitt, så forstår jeg det veldig godt, og jeg ønsker han selvsagt alt godt, og er glad for at han har gått videre. Men samtidig er det jo så klart litt trist at de ikke er seks medlemmer lenger, men bare fem. Dessuten er de nå på turné og tar straks turen hit til Europa! Og jeg kan selvsagt ikke reise for å se dem! Haha. Men det endrer jo ikke min kjærlighet til denne gruppa, så derfor vil jeg jo selvfølgelig vise dere et av albumene deres fra kolleksjonen min! Dette er deres nyeste album, som kom ut i Desember i fjor. Det vil si at de ikke har hatt et eneste comeback på nesten et år. Jeg er usikker på hva det blir til fremover også, etter at Yongguk forlot selskapet. Men uansett!
Som dere ser, fikk jeg Himchan sitt photocard, og er fornøyd med det. Jeg synes bildene i denne fotoboken er sykt fine. Jeg elsker denne typen bilder, og jeg er stor fan av konseptet de gikk for, også. Titletracken “Hands Up” er dødsbra, synes jeg, men i dette tilfellet synes jeg antageligvis at de to andre sangene på albumet er enda bedre! Ofte er jo tittelsporet det beste, men her er ikke det tilfellet. Både “Moondance” og “Think Hole” er skikkelig, skikkelig bra, og jeg har hørt masse på dem. Til tross for at dette albumet kun har tre sanger, så er det et av mine favoritter. Førsteplassen går selvsagt til “Noir”, fordi ingenting slår det albumet. Det er helt fantastisk, med en helt amazing titletrack. Andreplassen er også enkel for meg, og den ligger svært nære førsteplassen; “One Shot”. Det albumet er så utrolig bra at til tross for at det er out of print og ikke selges lenger, så kjøpte jeg det brukt, fordi jeg var nødt til å ha en fysisk kopi i hylla mi.
