Nå har jeg akkurat kommet hjem fra jobb for en drøy time siden, og det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å skifte sengetøy og sette på en klesvask, mens kjæresten lagde middag. Veldig ulikt meg å gjøre noe som helst “krevende” etter jobb, så jeg er faktisk veldig stolt av meg selv akkurat nå! Haha. Kjenner at jeg kanskje vil fortsette med litt rydding og rengjøring mens jeg først er i gang. Mest for å unngå å legge meg til å sove, kanskje. Men uansett! Til poenget:

Nå som høsten har meldt sin ankomst og det begynner å bli litt mer mørkt og trist ute, så er det for mange en tid som er litt vanskeligere. For meg er kanskje sommeren og vinteren aller verst, men jeg sliter egentlig mye med alt mitt, uansett årstid. Derfor må jeg passe på å gjøre en innsats for å finne på ting jeg kan glede meg til. Spesielt nå i disse corona-tider, har dette vært vanskelig. Derfor tenkte jeg å dele med dere 5 ting jeg ser frem til nå i høst! Kanskje dere finner inspirasjon til å finne på noe lignende selv?

1. Hyttetur med venner

Den siste tiden har to av venninnene mine fått seg kjærester, og for at våre kjærester skal bli kjent med hverandre, og for at vi alle skal bli bedre kjent egentlig og gjøre noe hyggelig, kom vi på ideen om å reise på hyttetur på fjellet. Foreldrene til kjæresten min har en hytte på fjellet med god plass, som vi har bestemt oss for å dra til fra 9.-11. Oktober, og dette gleder jeg meg kjempemasse til! Håper på å få skikkelig god høst-følelse der oppe, med fyring i peisen, god mat, filmer og selvsagt godt selskap. Dessuten har jeg fremdeles ikke fått mulighet til å feire bursdagen min ordentlig, så jeg har ambisjoner om å få gjort dette i samme slengen! Det fortjener jeg jo!

2. Filmkveld med en venninne

En annen ting jeg ser veldig frem til, er at jeg og venninna mi, Rebekka, skal se film hjemme hos meg. Dette er ikke noe man får gjort så ofte, spesielt siden jeg og denne venninnen jobber på samme arbeidsplass, og det kan være vanskelig å få arbeidstidene våre til å passe sammen. Men nå har vi endelig fått satt av tid nå til helgen, og jeg gleder meg masse! Jeg ble jo mildt sagt sjokkert over at hun ikke har sett Bridget Jones-filmene, og det er disse vi skal se hos meg denne kvelden. Jeg ELSKER jo Bridget Jones, og jeg vet at de er midt i blinken for henne også. Så relaterbart at det er helt sykt.

3. Turer i frisk luft

Tur ute i all slags vær, rundt i Halden by, tror jeg blir utrolig deilig nå i høst. Det beste hadde kanskje vært i skog og mark, men jeg synes egentlig vi kunne gått hvor som helst. Nå på høsten er det så deilig, synes jeg. Det er liksom ikke for varmt og ikke for kaldt. Dette er noe jeg har planlagt sammen med Rebekka, den samme venninna som jeg skal se Bridget Jones med. Jeg har vurdert å kombinere å gå tur med filmkveld, men jeg vil egentlig få til begge deler på forskjellige tidspunkter, så vi får se hvordan vi gjør det. Kunne gjerne gått tur flere ganger enn bare én også, sammen med henne. Kjenner at jeg trenger det for å få sjelero, akkurat nå. Bare gå rundt og prate. Vi kunne pratet i det uendelige, tror jeg.

4. IKEA

Jeg aner ikke når dette blir, men i løpet av høsten har jeg et kjempestort ønske om å reise på IKEA. Jeg har så utrolig lyst til å dekorere soverommet og få det litt mer trivelig i leiligheten vi bor i. Vi har bodd her helt siden mars, men jeg har liksom aldri kommet i gang med å innrede det slik det var meningen. Og det er dessuten veldig gøy å dra på IKEA, enten man skal ha noe eller ikke. Tipper jeg kommer hjem med masse duftlys, og ikke nødvendigvis så mye nyttig, men det er jo hele moroa! Også har de jo så god og billig  mat der!

5. KPOP Comebacks

Hvem er vel jeg om ikke jeg nevner KPOP minst én gang i et blogginnlegg, lol. Men jeg gleder meg selvsagt kjempemye til høstens kommende KPOP-releases. Det har allerede kommet utrolig mye bra i September, og i Oktober og November er det enda mer gøy å glede seg til! Vi snakker NCT 2020, TXT, TWICE, BLACKPINK, Golden Child, LOONA, BTS, Monsta X og så videre! Så om det ikke skjer så mye annet i livet, er det alltids slike ting for meg å se frem til i hverdagen, og det er jeg takknemlig for!

 

Dette var altså 5 ting jeg ser frem til denne høsten. Det kan godt hende jeg legger noen flere planer etter hvert, eller det kan hende jeg ikke gjør det. Det tar jeg som det kommer. 5 ting er egentlig mer enn nok for meg å glede seg til foreløpig, og det gir meg motivasjon til å holde det gående og stå på. Også håper jeg at dersom noen trengte inspirasjon til noe å finne på, at noe av dette hørtes ålreit ut.

Fortell meg gjerne 5 ting, eller bare én ting du gleder deg til i høst! 🙂

Og følg meg forresten gjerne på Instagram, hehe!

Trodde aldri jeg skulle si dette. Men jeg var ute i går, jeg. Ja. JEG. JEG var ute i går. Sykt, jeg vet. Er det noe jeg helst ikke gjør, så er det å gå ut blant folk. Spesielt om kvelden og i helgen. Men nå gjorde jeg det altså. Men det var ikke på eget initiativ, bare så det er sagt. Dette gjorde jeg fordi søstera mi feiret bursdagen sin. Dette er nemlig noe jeg kun gjør for de jeg er glad i, haha.

Okei, jeg er litt sær, I guess. Jeg liker nemlig ikke å dra på byen, og gjør det svært sjelden. Jeg kan godt ha en hyggelig kveld med venner, men da helst hjemme hos noen jeg kjenner. Å dra ut for å sosialisere meg i en bar eller på en nattklubb er ekstremt utenfor min komfortsone. Det kan antageligvis være litt fordi jeg ikke drikker alkohol, men det har generelt aldri vært noe jeg er så glad i å gjøre. Det er som regel bråkete, fullt av fulle mennesker som ikke vet hva de holder på med eller sier, og musikken er kanskje ikke den jeg helst hadde valgt heller. Riktignok var musikken på dette spesifikke stedet helt ålreit. Det var mange sanger jeg likte. Men som regel om musikken er høy, og jeg ikke har kontroll over det, så får jeg angst. Og jeg får også smått angst av å være rundt mennesker jeg ikke kjenner så godt. Og siden jeg ikke drikker selv, så merker jeg godt de som gjør det, og vi vet alle at fulle mennesker kan være litt plagsomme.

Så her har vi jo flere grunner til at jeg ikke er sånn kjempeglad i å dra på byen. Men jeg hadde det hyggelig i går jeg altså. Jeg var jo med mennesker jeg er glad i, og jeg ble kjent med noen nye også. Og det er vel derfor folk drar ut i utgangspunktet. For å bli kjent med folk og skape minner. Men når det er sagt, tror jeg ikke jeg vil gjøre det noe oftere av den grunn. Det får bli med de få gangene det skjer, for now. Kanskje jeg blir med glad i det etter hvert. Men nå som jeg allerede er 24 og enda ikke har fått særlig sansen for å feste, så spørs det kanskje om det noen gang vil skje? Haha.

Håper i alle fall at alle har hatt en super helg, og har en trivelig søndag i dag. Jeg har for en gangs skyld frihelg, og trives med det. Den har til og med vært innholdsrik, og det er jo helt nytt for meg som ikke pleier å finne på stort. Denne søndagen her tilbringes for min del med Real Housewives of Beverly Hills, som jeg vet veldig godt at er søppel-TV, forresten. Hva er handlingen egentlig? Jeg vet ikke en gang. Det er så mye drama, haha. Men kanskje jeg også en dag kan ha slikt meningsløst drama i livet mitt, fordi det økonomiske ikke er en utfordring på noen som helst måte. That’s the dream.

 

 

Disse skoene ser kanskje ut som ganske vanlige sko. Eller ikke. Jeg syntes forresten ikke det da jeg først så dem. Jeg vet ikke om jeg syntes det var fine en gang første gang jeg så dem. Men i alle fall. Dette er IKKE vanlige sko. De var nemlig utrolig mye jobb for meg å få tak i, og det var nesten så jeg hadde lyst til å gi opp (eller nei, jeg tror aldri jeg hadde gitt opp, faktisk). Jeg ønsket meg i utgangspunktet disse i bursdagsgave og begynte å styre med det i begynnelsen av august. Men tror dere ikke min størrelse var utsolgt overalt, hele tiden? Og jeg registrerte jo e-posten min, da, slik at jeg kunne få varsel når min størrelse hadde kommet inn. Og jeg fikk e-poster, jeg! Men min størrelse, den var ikke å finne. Noen må ha løyet, for hver eneste gang jeg fikk e-post hadde de enten ingen størrelse i det hele tatt, eller kun 35,5. Min størrelse er helt spesifikt 36. Jeg skulle få varsel om de fikk inn 36. De fikk aldri inn 36.

Først over en måned senere, da jeg gikk inn på Zalando, sikkert 3. gangen bare den dagen (for dette gikk jeg inn for å sjekke hver eneste dag, må vite. På alle nettsider de har ført disse skoene), så hadde de plutselig min størrelse inne. Og jeg fikk OMSIDER bestilt disse nydelige skoene, som så klart er enda nydeligere nå som jeg måtte jobbe så hardt for å få tak i dem. Har jeg brukt de ennå? Nei. Det har regnet, og jeg vil ikke skitne dem til første dagen, hehe. Typisk at det har blitt høst. Men de SKAL brukes som bare det. Bare vent og se! Endelig har jeg sneakers i min samling som gjør meg høyere. De kommer godt med når jeg omsider kan reise på konserter igjen. Kanskje jeg faktisk SER noe, med disse på beina?

So what do you think? Kule eller ugly? Jeg synes de er kule af, I hvert fall. Tydeligvis. Hehe. Can’t wait to wear them.

Hvis jeg skal beskrive uken som gikk, så vil jeg bare nevne at jeg begynte å gråte foran sjefen og en annen kollega på jobb her en dag. Synes egentlig det er alt jeg trenger å si om den saken. Slik går det altså med meg om dagen, lol. Trenger ikke å gå inn på hva som ledet til akkurat det, men siden vi først da er inne på livets vanskeligheter, tenkte jeg å dele dette innlegget. Det er egentlig noe jeg satt oppe en natt og skrev for et par måneder siden da jeg hadde litt på hjertet. Jeg delte det aldri, og vet ikke om jeg egentlig hadde noen planer om å gjøre det heller. Virker ikke sånn, med tanke på tittelen i alle fall. Men når jeg leste det igjen nå nylig, så følte jeg for å kanskje dele det likevel. Så da gjør jeg det nå, før jeg ombestemmer meg igjen.

Er det noen andre her som sliter med psyken om dagen? Selvfølgelig er det det, lol. Jeg sliter i alle fall mye, kjenner jeg. Jeg er jo i utgangspunktet vant til å ha det sånn. Men det går jo opp og ned. Og når det går opp, så glemmer man litt at det kan komme ned igjen. Og når det går nedover igjen da, så blir man skuffa. Jeg tror for min del jeg har det slik hver sommer. Og jeg tror det føles ekstra ille fordi at våren som regel er ganske bra. Om våren føler jeg meg som regel ganske håpefull, mens på vinteren og høsten er det ganske sånn “meh”. Men siden våren er bra, så blir fallhøyden større når sommeren kommer og ting kanskje ikke ble som man håpet da det var vår.

Jeg kjenner at mangelen på mulighet til å reise har vært vanskelig dette året. Det høres jo for så vidt veldig priveligert ut, siden mange ikke reiser stort uansett, fordi de ikke kan. Men jeg har spart og spart og planlagt og planlagt denne reisen til Seoul, som har vært så etterlengtet. Også er det bare satt på vent på ubestemt tid. Det er tungt. Det er det største jeg noen gang har oppnådd, å spare opp til denne reisen. Det skulle være mitt livs store høydepunkt, liksom. Og nå vet vi ikke hva det blir med den. Hva er motivasjonen min nå da? Hvorfor jobber jeg så hardt? Hvorfor anstrenger jeg meg? Det føles ganske meningsløst, egentlig. Men jeg fortsetter, jeg. Også drar jeg hjem og sover og hviler meg etter jobb uansett hvor kort eller lang dagen har vært. Egentlig hviler jeg meg uansett hva jeg har gjort. Jeg blir jo sliten av å sosialisere meg også, selv om det i utgangspunktet er gøy. Men ingen aktiviteter frister egentlig noe særlig om dagen. Ikke en gang det som er gøy. Så jeg gjør først og fremst det jeg må og det jeg burde. Også hviler jeg meg resten av tiden.

Jeg har tenkt mye på både nåtid og fremtid. Det er så mye å tenke på. Jeg aner ikke hva jeg vil gjøre “når jeg blir stor”. Teknisk sett er jeg allerede stor. Og derfor blir jeg stressa. Veldig stressa. Og jeg er jo stressa nok fra før. Jeg har så mye angst også. Hodet og hele kroppen anstrenger seg hele tiden på maksimalt nivå, samtidig som jeg ikke gjør så mye fordi jeg ikke orker, liksom. Så det er vanskelig å tenke seg fram til hva man skal gjøre og bli, da. Hvordan skal man få til noe, som en utdannelse, når man sliter med å få til de dagligdagse gjøremålene. Og hvordan skal man få det til når man ikke har lyst til å gjøre noe egentlig?

Jeg har hatt noen ideer om hva jeg kan gjøre med livet mitt, og hva jeg kunne studert. Men jeg tør ikke å begynne på noe, fordi jeg er så redd for å ikke få det til. Eller at jeg ikke er interessert nok. Det har jo skjedd før, og selv om jeg vet at det er mange ting jeg har fått til, så er jeg alltid redd for at hvis jeg begir meg ut på noe som er for stort, at jeg ikke skal klare det, eller at jeg ikke er motivert nok. For som sagt, så frister jo ingenting så veldig.

Det føles så rart å skrive om sånne ting på en offentlig plattform. Det er jo ikke sånn at så mange skal lese det, men at noen i det hele tatt kanskje skal lese det gjør det rart for meg. Derfor tør jeg ikke å gå så dypt heller. Det jeg skriver om nå er ikke særlig dypt. Det er det som ligger på overflaten. Men det er allikevel reelt. Og det på overflaten, kan fort få glasset til å renne over.

Idk. Jeg sitter med disse tankene mye, og følte for å skrive det ned og dele det. Det er sikkert mange flere som føler på det samme som meg, så da er det jo egentlig best å snakke litt om det. Kanskje det er noen som ikke føler seg så alene da? Uansett føles det bra for meg å sette litt ord på det. Så da er det jo godt for noe.

Hehe, long time no… see… eller ja. Lenge siden sist. Oops? Jeg vet ikke selv en gang hva jeg kan kalle årsaken? At jeg har vært… miserabel? Jeg tror ikke det er noen vits i å forklare seg uansett, for jeg tror ikke det er sånn at blogglesere flest legger sånn veldig merke til at jeg er borte, når jeg forsvinner. Jeg tror jeg har én fast leser, og det er venninna mi, haha! Men nå er jeg her! Hurra for det.

Siden sist har jeg blant annet fylt 24 år, reist til Danmark for å dra i bryllup og barnedåp, og i tillegg har jeg erfart hvordan det er å ta corona-test (1/10 anbefales ikke), og jeg har også feiret en venninnes bursdag. Utover det, har jeg i grunn ikke gjort så mye? Eller jeg har jo jobbet. Ganske mye faktisk. Så det er jo noe. Jeg har også lest noen bøker, faktisk. Blitt stor fan av enda en ny KPOP-gruppe har jeg også fått tid til. OG! Jeg har jo klippet håret! Wow! OG sluttet å spise svin. Tydeligvis en svært produktiv August, jeg har hatt.

Så da er vel alt dette kanskje grunnen til at jeg har vært borte da? Hehe. Åpenbart vært FOR opptatt til å sette meg ned å skrive om disse sykt busy dagene mine. Forhåpentligvis har jeg kommet for å BLI denne gangen, som jeg også har håpet alle de andre gangene. Men det øker jo spenningen litt da. Når kommer neste innlegg? Kanskje i dag? Kanskje om en måned? Kanskje aldri? Spennende. Stay tuned and you’ll find out!