Dette virker kanskje litt meningsløst å skrive om at this point. Det er altså nå snart 3 måneder siden jeg og kjæresten reiste til London. Jeg blogget jo faktisk om at jeg skulle dit på toget til flyplassen, til og med. Jeg skulle oppdatere videre om turen mens jeg var i London også, siden det skulle være en ganske begivenhetsrik tur. Men så fungerte nettet dårlig der borte, og da jeg kom hjem hadde jeg så mye å gjøre med jobb og livet at jeg ikke fikk meg til å blogge om det i det hele tatt. Men jeg synes det er verdt å skrive litt om turen, så jeg velger å gjøre det likevel, selv om det nå er 3 måneder senere. Nå som vi uansett ikke kan reise særlig langt, er det jo ålreit å mimre litt over gode minner. Så helt meningsløst er det sånn sett ikke!
Vi reiste i utgangspunktet til London for å se SuperM live, fordi jeg hadde et veldig stort ønske om det. Heldigvis for meg så liker kjæresten min også KPOP, og da spesifikt blant annet SuperM, så han ble frivillig med på det. Likevel var det en betingelse, og det var at vi måtte dra på fotballkamp også. Man må jo tross alt gi og ta i et forhold, hehe. Så vi dro for å se QPR, som er laget han heier på, på hjemmebane. Dette var min første fotballkamp noen sinne, og til tross for at jeg ikke er særlig begeistret for sport, så syntes jeg det var gøy og spennende. Litt vel kaldt, kanskje, men verdt det. Mest fascinerende, var det nok å se barn i 10-12 års alderen banne som sjømenn ut mot fotballbanen. Også var det litt søtt og trivelig å se voksne, tøffe, barske og bannende menn, rose og oppmuntre fotballspillerne de heiet på. Da fikk jeg oppleve fotballkulturen på nært hold også, gitt!
Konserten kvelden før, var uansett en så fantastisk opplevelse for oss begge (spesielt meg). Det var altså en kjempebra konsert, og plassene våre kunne nesten ikke vært bedre, faktisk. Vi hadde ikke plasser på gulvet, og selv om de er mest ettertraktet og høyest priset, så jeg mye bedre fra våre plasser enn jeg ville gjort fra gulvet, siden jeg er såpass lav. Det er lenge siden jeg har vært på en slik stor konsert hvor jeg kan se alt som skjer og på så nært hold! Jeg kan ikke engang begynne å beskrive hvor amazing det var å se medlemmene i SuperM live og i virkeligheten på den måten. Jeg har nå fått se dem opptre “Jopping”! MIN FAV SANG! Og jeg har fått se Baekhyun opptre “UN Village” og “Betcha” fra mitt FAVORITTALBUM. Og jeg fikk se legendariske Taemin opptre “Danger” og “Goodbye”. The experience of a lifetime. Bare wow.
Etter fotballkampen dro vi på min favorittrestaurant som jeg har vært på i London, og som jeg spiser på hver eneste gang jeg reiser dit. På grunn av det er jeg rett og slett bare nødt til å anbefale den. Den heter Weizi Prawn Hot Pot, og ligger i nærheten av Shepherd’s Bush og Hammersmith. Jeg bestiller alltid deres stekte hjemmelagde nudler med biff og grønnsaker, og det er så UTROLIG godt. Jeg har også smakt blant annet en gul curry og black bean noodles der, og kan også anbefale de på det sterkeste, hvis dere noen gang befinner dere i området! Blir antagelig ikke med det første da, forståelig nok, men greit å ha det i bakhodet. Hehe.
Har dere noen spesielle anbefalinger fra London, som dere ønsker å dele? Eller en reise dere savner nå i disse tider, når reising blir vanskelig?
I dag er en trist dag. Jeg har kjent på det i flere dager nå, faktisk. Jeg skulle nemlig egentlig ha reist til Seoul i dag. Jeg skulle spist og handlet meg gjennom Seoul i 15 dager for å være konkret. Dette er noe jeg har sett frem til og planlagt i 2 år nå. Det har vært mitt store mål, og gulroten foran meg som har hjulpet meg fremover. Det at denne reisen nå har blitt utsatt på ubestemt tid er, for å være helt ærlig, utrolig umotiverende og leit. Jeg klarer selvsagt fremdeles å glede meg til det, og det finnes positive sider ved situasjonen. Jeg får mer tid til å spare enda mer penger, jeg får enda mer tid til å planlegge grundigere, vi kan kanskje bestille en lengre tur i stedet, for å nevne noe. Men det er likevel utrolig surt, uansett hvordan man ser på det.
Jeg vet jeg ikke er den eneste i denne situasjonen. Det er sikkert mange andre der ute som skulle ut på sitt livs store drømmereise akkurat i denne perioden her, men ble nødt til å utsette. Jeg vet at dette ikke er personlig, ettersom det er snakk om en pandemi som rammer absolutt alle. Men det føles litt personlig likevel, fordi jeg har møtt på så utrolig mye motgang, og dette skulle være et bevis for meg selv på at jeg har reist meg igjen til tross for all slags motgang jeg har møtt. Også oppstod det liksom enda mer motgang. Men sånn er det bare, og nå får jeg bare vente litt lenger. Heldigvis er det verdt å vente på!
Har dere måttet utsette noe spesielt dere har gledet dere til under denne tiden?
i London skal vi blant annet på SuperM konsert, som er i morgen, og på lørdag skal vi på fotballkamp etter hans ønske. Jeg gleder meg åpenbart aller mest til konserten, ettersom jeg er STOR fan, og endelig får se Mark, Baekhyun, Kai, Taemin, Ten, Lucas og Taeyong live! For en kveld det skal bli!
I tillegg skal vi selvsagt kose oss med god mat og forhåpentligvis finne tid til å titte i litt butikker, selv om jeg ikke har råd til å kjøpe så mye, eller for den del har plass i kofferten, haha. Vi reiser med håndbagasje, ettersom det både er raskere, enklere og billigere enn å sjekke inn bagasje.
I ekte bloggerstil har jeg fått kjæresten min til å ta bilder av meg, lol. «Få se!»
Gleder meg til å oppdatere om turen og fortelle om både konserten og min aller første fotballkamp! Og håper alle får en super helg, selv om det fremdeles bare er torsdag.
Yes my friends. Ya girl was blessed once again. Forrige måned, den 12. mai, nøyaktig en måned etter at jeg fikk se ATEEZ live i Amsterdam og møtte dem, så fikk jeg altså den samme muligheten bare med SF9. I utgangspunktet da de annonserte sin Europeiske turné, hadde jeg ikke planer om å dra for å se dem, fordi jeg ønsket å fokusere på Monsta X sin turné (som jeg nå dessverre ikke får reist på, grunnet dårlig med informasjon fra teamet deres + I’m broke, obviously haha). Grunnen til at vi endte opp med å dra likevel, er fordi min gode venninne Emma, ELSKER SF9. Det er hennes ultimate K-Pop-gruppe, og hun hadde selvsagt skikkelig lyst til å dra. Det vi derfor gjorde, var at familien hennes og jeg spleiset på dette som bursdagspresang til henne siden hun fyller 18 år i sommer. Jeg chippet altså inn med litt penger til hennes billett, mens søstera hennes gjorde det samme og dessuten betalte for seg selv, og jeg betalte også for meg selv. Og dermed tok vi altså turen til London i mai. Og det var virkelig verdt hver eneste krone.
Vanligvis når vi har reist på disse turene våre for å dra på konsert, har det oppstått en del hindre, som har gjort opplevelsen en smule mer stressende enn hva vi hadde trengt, haha. Vi er alle tre mennesker som sliter en del med angst fra tid til annen, og når man reiser ut i verden så kommer den jo lettere enn ellers. Så når vi for første gang på lenge skulle fly med selskapet RyanAir så var det helt krise oppi hodene våre, kan du si. For alt koster jo ekstra, og nå har de jo gjort det sånn at selv håndbagasjekoffert på 10 kilo koster ekstra, og dette må du betale for i appen på forhånd, hvis ikke du vil betale enda mer for den på flyplassen. Haha. Dette var selvsagt det som startet stresset, for vi fikk jo med oss dette 10 minutter før avreise hjemmefra, at den ikke kunne være med på flyet med mindre vi betalte ekstra.
Under selve flyturen hadde jeg det heller ikke så greit for jeg hadde jo fått plass alene HELT foran i flyet, og der følte jeg meg mildt sagt på DISPLAY for alle de andre passasjerene. Spesielt da de skulle gå gjennom safety-informasjonen, og jeg ikke fikk med meg at han pratet fordi jeg hadde angst (<3), og han sa jeg måtte gå ut av Instagram og lytte til hva han hadde å si. Jeg følte meg jo greit dum da han påpekte det foran hele flyet. Det gjorde ikke situasjonen bedre at jeg presterte å skru på musikk på fullt volum på telefonen min uten å ha koblet til hodetelefonene mine først… Love that for me.
Da vi ENDELIG ankom London, så tenkte jeg jo at, vel… Endelig… Haha. Men neida. Jeg som den siste tiden har flydd med alle andre selskaper enn RyanAir uten noen spesiell annen grunn enn at det var billigst at the time, hadde jo fortrengt at London Stansted, som RyanAir flyr til, er den mest kaotiske og rotete flyplassen of all time. Og angsten min var jo at an all time high, den, når man literally skulle tro at alle fly til denne flyplassen hadde landet samtidig, og det ikke er noe skikkelig køsystem der. Det var bare en gigantisk flokk av mennesker som skulle til samme sted, liksom. Må jo faktisk le av hvor sinnssykt fælt vi hadde det da vi ventet på vår tur i passkontrollen. Det var jo så mange mennesker, og når man går en og en for å legge passet på den maskinen, for så å måtte se inn i et kamera? Man føler jo at alle ser på deg, og kun deg. Føles jo typ dumt å skrive dette nå, for det er jo virkelig ikke en big deal, egentlig. Men der og da var det helt forferdelig. Flyplasser er ikke det beste jeg vet, for å si det sånn. Vi hadde vel lyst til å legge oss i fosterstilling alle tre.
Siden turen til London var såpass stressful, så var jeg rimelig glad for at denne gangen, så gikk konsertdagen veldig bra! Vanligvis oppstår det gjerne problemer på konsertdagen, i forhold til kø, utdeling av VIP-armbånd osv. Det går liksom sjelden etter planen. Men denne gangen gikk det kjempebra, og alt gikk omtrent nøyaktig slik det skulle. Vi stelte oss i kø 09 på morgenen, for å få gode plasser og armbånd med et lavt tall på, og armbåndene ble delt ut ikke altfor lenge etter at de skulle, i 14:00-tiden. Tror vi fikk de cirka 14:30. Det vil si at vi denne gangen faktisk fikk tid til å gå tilbake til hotellet for å fikse oss på nytt og spise og drikke, før vi tok turen tilbake igjen til konserten. Plassene vi fikk var veldig nærme scenen, og det var bare noen veldig få mennesker foran oss, for en gangs skyld!
Å stå i kø til det var virkelig verdt det, og vi hadde med oss nok av snacks og drikke i køen til å holde ut i de 5 timene mellom 09:00 og 14:00, og at jeg tok med Bluetooth høyttaleren min hjalp veldig også, så det skal jeg virkelig huske på neste gang også. Musikk får tiden til å gå fortere, og det skaper god stemning mellom alle som står i kø, egentlig, siden vi alle har en ting til felles – nemlig K-Pop!
Selve konsertopplevelsen var over all forventning. Det var en dødsbra konsert, og vi hadde så bra plasser at det virkelig gjorde alt enda litt bedre. De var jo rett der, rett foran oss liksom. Og de kommuniserte en hel HAUG med publikum også. Jeg tror jeg byttet bias sånn 3 ganger i løpet av denne dagen og kvelden, liksom. Eller altså. Mine biaser er Rowoon og Youngbin, men så vandret plutselig Jaeyoon, Inseong og Rowoon gjennom køen for å hilse på, og da ble jeg jo liksom betatt av Jaeyoon. Så jeg endte opp med å kjøpe cheering goods og klistremerker med hans fjes og navn på til 5 pund, liksom. Men så sto de der på scenen da, plutselig, og da jeg så Youngbin innså jeg liksom hvor hjertet mitt virkelig hører hjemme, ikke sant. Jeg vet jeg høres totalt crazy ut, men det er altså slik det er å være fan, og det er fantastisk, og alle burde prøve det. Det kurerer depresjon. Eller nei, det distraherer fra depresjon, haha. Men jeg tar det jeg får, jeg.
Vil forresten bare nevne at de kastet ut et par svette håndklær til publikum som artister av og til gjør, og Emma greide altså til vår store glede å få tak i Jaeyoon sitt! Har aldri ledd mer enn da jeg så hennes reaksjon. Hun SKREK så mye at hun skremte livet av jenta ved siden av meg, som forresten var en Hwiyoung-fanside fra Korea. Jeg sto seriøst der som en idiot og unnskyldte meg til henne fordi venninna mi tok helt av på grunn av dette håndkleet, samtidig som jeg hadde latterkrampe. Stakkars. Tror ikke ørene hennes hadde det helt bra akkurat da, lol. Jeg anbefalte henne å bruke ørepropper for å slippe skrikinga, da, så håper hun tar med seg det rådet videre. Fantastisk oppfinnelse, ørepropper.
Hi-touch-opplevelsen, altså møtet med disse guttene, skjedde etter konserten. Kanskje en times tid senere? Jeg er usikker på hvor lang tid det gikk mellom konsertens slutt og begynnelsen på hi-touch. Det kan ha vært en halvtime. Mistet litt sansen for time and space, liksom. Det er jo sånn på konsert. Spesielt når man har fått stå så nærme scenen og man typ har dødd of having a good time.
Før hi-touch, kom Zuho fra gruppa brått ut for å vinke og si hei også, fordi han følte for det. Tror egentlig ikke han fikk lov til det, but he did that. Han var også først i rekka på hi-touch. Jeg sa “nice to meet you” til alle tror jeg. Man er litt full av adrenalin og nerver når man skal treffe mennesker man ser opp til på denne måten, så jeg husker ikke egentlig alle 9 sine reaksjoner, dessverre. Men de virket veldig koselige, alle sammen da. Da jeg sa “nice to meet you” til Rowoon, sa han “Nice to meet you? First time?” og da ble jeg klein og sa “yes” i det jeg måtte videre til neste person, haha. Herregud han er et vakkert menneske. Alt han sier føles som flørting. Og apropos flørting, så kalte han venninna mi pen. En smule misunnelig på det, men jeg bare later som han flørta når han snakket til meg og, lol. I’m trash, what can I say. Jeg fortalte også Youngbin at han er biasen min og han stirret meg inn i øynene og nikket takknemlig. Håper han vet hva bias betyr… Haha.
Alt i alt var opplevelsen som dere skjønner HELT ut av denne verden. Det var så GØY, og jeg har det aldri mer amazing enn på en skikkelig K-Pop konsert. Selve turen til utlandet er noe av det verste jeg vet, men det føles alltid verdt det så fort jeg er på destinasjonen og konserten er det eneste i fokus.
På bildet over ser dere alle Jaeyoon cheering goodsene jeg kjøpte i tillegg til noe småtteri vi fikk gratis av fansider osv som delte ut i køen. Vi fikk egentlig flere ting, som bannere osv som vi holdt oppe under forskjellige deler av konserten med beskjeder til SF9 osv, men det har jeg ikke bilde av akkurat nå.
Som resultat av denne konserten, elsker jeg nå SF9 mer enn jeg noen sinne har gjort før, og jeg kommer hundre prosent til å forsøke å dra for å se dem igjen om/når de kommer tilbake til Europa. Hadde vært fantastisk hvis flere artister kom til Oslo, egentlig, men det må vi nok vente lenge på, er jeg redd.
Dagen i dag har jeg stort sett bare brukt til å sove, for jeg kom nemlig hjem fra en kort tur til Amsterdam i går! Jeg hadde ingen planer om å reise til Amsterdam i nærmeste fremtid, sånn i utgangspunktet. Jeg har hatt lyst til å reise dit en gang, men det var aldri på toppen av lista mi – før Day6 skulle ha konsert der, så klart. Planen var egentlig å skaffe billetter til konserten deres i London, men når jeg sier at de solgte ut før de i det hele tatt ble lagt ut for salg, så er det faktisk ikke en overdrivelse. Så da bestilte jeg billetter til Amsterdam-showet i stedet. Og det angrer jeg ikke på! For Amsterdam er kjempefint! Skulle virkelig ønske jeg fikk sett mer av byen, for den er altså så innmari fin. Gleder meg til å reise tilbake en annen gang! Men ikke misforstå meg, jeg hadde en fantastisk tur, til tross for at jeg ikke fikk sett store deler av selve byen. Høydepunktet med turen var jo som dere sikkert skjønner Day6-konserten! Og den var så BRA! Jeg elsket hvert sekund!
Vi ankom Amsterdam på mandag kveld, etter å ha tatt flyet fra Gardermoen i 16:30-tiden, hvis jeg husker riktig, haha. Det første vi gjorde da vi kom frem var selvsagt å sjekke inn på hotellet, og slappe av i en times tid, og deretter gikk turen til nærmeste restaurant for å spise, fordi man blir tross alt sulten av å reise. Og av å leve. Vi bestilte hver vår store brus (og noe å spise da selvfølgelig), og til vår store overraskelse, fikk vi da hver vår MUGGE med brus og et glass ved siden av. Det ble dessverre ikke så billig som vi hadde håpet, med andre ord. Haha. Etter maten, gikk vi innom en matbutikk for å kjøpe snacks, ettersom det er tradisjon for oss når vi er på tur. Det koseligste vi vet er å kjøpe snacks og sitte på hotellrommet om kvelden å prate og spise potetgull og drikke brus. Små gleder, og så videre, hehe.
DAG 2 – konserten
Vi sovnet overraskende tidlig den første kvelden, men det var i grunn bra, ettersom neste dag var den store dagen! De skulle begynne å dele ut wristbands med kønummer klokken 12, så vi møtte opp utenfor konsertlokalet cirka ved den tiden for å stelle oss i kø. Vi hadde de billigste konsertbillettene, så vi ville uansett komme til å stå langt bak, men vi tenkte slik at det er greit å hente wristbands tidlig og få en ok plass på bakerste rad, likevel. I to og en halv time endte vi opp med å stå i køen før de delte ut wristbands til vår kø. Dere kan tro folk var misfornøyde med det, for det var KALDT å stå ute så lenge og vente. De begynte å dele ut armbåndene en del senere enn de skulle, og deretter delte de det ut gruppe for gruppe, og en og en kø om gangen. De startet selvsagt med VIP først, noe som er forståelig, men de burde definitivt hatt flere mennesker til å dele ut, så det kunne gå litt fortere, for det føltes som om jeg skulle fryse av meg tærne, og jeg klarte til slutt ikke å bevege på fingrene mine nesten, haha. Det som hjalp meg å holde varmen i køen var at man kunne høre at Day6 hadde soundcheck inne i lokalet, og da kjente jeg for første gang også at jeg faktisk skulle på konsert, for det pleier gjerne ikke å gå opp for meg før rett før konserten. Da vi omsider hadde fått wristband, dro vi tilbake til hotellet for å ta en varm dusj og få varme tilbake i kroppen, og for å slappe av litt, før vi begynte å sminke oss og skifte før vi dro tilbake igjen til konsertlokalet. Det som er fint med wristbands, er at når man da ankommer lokalet, er det bare å finne plassen i køen som tilsvarer nummeret som står på armbåndet, så kommer man langt foran i køen uten å måtte stå der i timesvis før konserten starter, uten tilgang på do og mat og så videre.
Konserten i seg selv var helt fantastisk. De er kjempeflinke til å spille og synge live, og til å lage show. De ga dessuten alt de hadde siden det var det siste stoppet på hele turneen, og det var så utrolig gøy å endelig være der og se dem. De er et av mine favorittband, og å se dem var noe jeg virkelig har ønsket å gjøre lenge. Synes det er så synd at det allerede er over, men når de kommer tilbake igjen, så kan dere banne på at jeg kommer til å være der. Forhåpentligvis får jeg råd til å kjøpe VIP-billetter neste gang, slik at jeg får sjansen til å møte dem og dessuten se dem mer up-close, for det er veldig vanskelig for meg når jeg er såpass lav og gjerne ikke får plasser langt foran i lokalet pga prisene, haha. Jeg kunne se Young K under nesten hele konserten, og så også en del av Wonpil og Jae, men Sungjin og Dowoon var vanskelig for meg å få øye på bak alle menneskene foran meg. Men musikk er til for å høres, og de hørtes helt amazing ut, og dermed koste jeg meg uansett! DAY6 har nemlig ikke en eneste dårlig sang.
DAG 3
Onsdag var dagen vi skulle reise hjem, og med tanke på at vi hadde et ganske lavt budsjett siden det er dyrt nok i seg selv å reise til utlandet for en konsert, og konserten tross alt var det viktigste med hele turen, så var det ikke så altfor mye vi hadde anledning til å finne på. Vi hadde i utgangspunktet et ønske om å dra til Anne Frank-huset, men billettene måtte forhåndsbestilles på nett, og vi var hele tiden nødt til å se an hvor mye penger vi hadde igjen, så det ble vanskelig i denne omgang. Men reiser garantert tilbake en annen gang, og da skal jeg få dratt dit. Det vi i stedet endte opp med å gjøre var å reise til en elektronikk- og musikkbutikk vi hadde funnet på nettet, fordi vi visste de solgte masse K-Pop album der. I Norge er vi ikke så heldige at butikker selger slike album, så det var stas å faktisk kunne se de i butikk. Til tross for at prisene var en del høyere enn på internett, så endte vi selvsagt med å kjøpe noen album der, for opplevelsens skyld! Å se så mange album på utstilling i butikk var virkelig et vakkert syn, haha.
Etter å ha spist litt og slappet av på en restaurant, kjøpte vi med oss en boks med seks donuts fra Dunkin’ Donuts. Jeg hadde faktisk aldri smakt donuts før, ettersom jeg ikke er så veldig glad i bakevarer, hvis jeg først skal kose meg, men jeg ble virkelig ikke skuffet. Vi valgte to hver, og de jeg valgte var “Chocolate Rainbow” og “Raspberry Cheesecake”. Sistnevnte var helt amazing, og noe jeg godt kunne spist igjen hvis jeg fikk sjansen, haha. Sykt god.
Resten av turen var ikke særlig spennende, ettersom det bare var reisevei igjen, og vi var sykt slitne, men for å si det mildt, så hadde vi en helt fantastisk tur! Gleder meg til neste gang noen skal ha konsert i Amsterdam, for da reiser jeg dit mer enn gjerne. Men helst når det er litt varmere, for jeg oppdaget hvor mye jeg hater å fryse, mens jeg var der. Enda det var mye varmere i Amsterdam enn det er her i Norge.
Nå har det endelig skjedd! Jeg og venninnene mine reiste til Stockholm for å se The Rose på turné og for å treffe dem, og slik var altså opplevelsen min:
Reisen til Stockholm og til konserten var ganske stressende og det oppsto en del surr. Vi hadde for det første dårlig tid på vei til flyplassen, men rakk heldigvis flyet. Da vi ankom Stockholm og skulle ta bussen til sentrum, tok den ekstra lang tid på grunn av mye trafikk, og da vi skulle plukke opp wristbands til konserten før vi spaserte til hotellet, så var disse båndene ingen steder å finne.
Systemet MyMusicTaste (altså arrangørene) hadde var så dårlig, og det var null informasjon om HVOR konkret disse skulle hentes, eller NÅR de eventuelt skulle deles ut. Det sto bare på Twitter at man kunne plukke dem opp fra 14:00. Vi var selvsagt forsinket, og hadde ikke sjans til å være der så tidlig, men dro dit så fort vi kunne. Da var det andre like forvirrede sjeler som sto utenfor og ventet. Vi hadde ikke tid til å stå der og vente, så vi dro til hotellet og ordnet oss, for så å gå tilbake for å hente armbånd rundt klokka 18:00, siden disse kun ble delt ut sånn hver andre time eller noe sånt, så vidt jeg forsto. Det var det ingen info om noe sted på forhånd, sånn konkret, som sagt. Vi hadde egentlig da planer om å stoppe innom en butikk og farte tilbake til hotellet igjen for å få spist noe etter å ha hentet armbånd, men det gikk dessverre dårlig haha. For vi fikk ikke disse wristbandsa før nærmere 18:30, og dørene de skulle jo åpnes 19:00. Så da ble vi stående der i kø til det skulle starte, like gjerne.
Til slutt ble vi jo sluppet inn, og siden vi var i VIP-køen, så ble vår kø selvsagt sluppet inn før såkalt general admission. Da vi kom inn i lokalet, ble vi så fortalt at alle måtte henge fra seg jakkene sine, og det kostet 20kr, og de tok ikke kort. Dette var selvsagt ikke informasjon noen hadde gitt oss på forhånd, og siden vi ikke er svenske, så hadde ikke vi svenske kontanter, og heller ikke “Svisj”, som de bruker i Sverige, og som man kunne bruke der. Vi fikk derfor beskjed om at vi skulle gå til en minibank. Vi måtte derfor gå UT igjen, og var ikke tilbake før “general admission” hadde fått begynne å slippe inn. Det var en smule irriterende, med tanke på at dette var info vi burde ha mottatt på forhånd. Men videre gikk vi altså innover i lokalet for å kjøpe merch. Dette var noe vi hadde sett veldig frem til, fordi de skulle selge blant annet hoodies og lightsticks. Jeg kjøpte begge deler (og spontant kjøpte jeg også caps på vei ut da alt var ferdig, lol). De hadde mye annet også, deriblant signerte album og signerte postere. Det fristet selvsagt, men jeg følte ikke jeg kunne bruke penger på det akkurat da og så meg egentlig fornøyd med at jeg tross alt skulle ha hi-touch og gruppebilde med dem, og at det i bunn og grunn er mye bedre, hehe.
Da vi hadde kjøpt det vi skulle ha av merch gikk vi videre inn til selve konsertlokalet og stelte oss der hvor det var plass. Det var et relativt lite lokale, og uansett hvor langt bak man eventuelt sto så var det i grunn veldig nærme scenen. Og slike konserter er jo de beste. Man får liksom se artisten på nært hold, og virkelig ta innover seg at man ser dem på ekte. Konserten i seg selv var selvsagt kjempefin og kjempebra. De er utrolig flinke live, og det var ingen skuffelser i forhold til hvordan de høres ut i studio. De var også flinke til å kommunisere med fansen og tok på et tidspunkt telefonen til en fan for å filme for henne. Kan trygt si at hun var veldig heldig! Jeg som er såpass lav som jeg er, så dessverre ikke like mye som venninnene mine under konserten. Jeg pleier som regel å måtte stå på tå, men det gjorde jo alle sammen under denne konserten, selv om de fleste var høyere enn meg haha, så da hjalp jo ikke det stort. Men jeg så det jeg trengte, og nøt hvert eneste sekund. Alle sangene deres er så fine, og de gjorde noen coverlåter også. Blant annet Bigbang og Coldplay.
Da konserten var ferdig fikk vi beskjed om at alle uten VIP måtte gå, og de med VIP skulle bli igjen i lokalet, også måtte vi deretter vente litt før hi-touchen skulle starte. Det var veldig mange som var VIP. Jeg tror det var flere som var VIP enn de som ikke var det, så det er jo litt ironisk, siden det gjerne skal være begrenset antall av slike billetter, men jeg kan ikke akkurat klage. Hadde det vært få billetter, hadde vi jo sikkert ikke fått sjansen til å bestille dem. Etter hvert fikk vi beskjed om å stelle oss i køer på rekke, også begynte det til slutt. En etter en gikk man for å gi dem en high five, som ikke bokstavlig talt var en high five. Det var mer sånn “hånd mot hånd” liksom, haha. Mer forsiktig, I guess. Også fikk man selvsagt si hei eller sånne ting da. Det gikk så klart veldig veldig fort og man rakk nesten ikke å tenke før det var over. Jeg var så nervøs før det skulle begynne at jeg så nesten ikke på dem en gang. Jeg husker jeg så på Dojoon og Woosung, mens Jaehyeong og Hajoon kan jeg ikke huske å ha fått øyekontakt med på grunn av nervene mine. Det kan hende jeg gjorde det, men som sagt. Nerver, haha. Da det var ferdig var jeg veldig skuffet over meg selv over at jeg ikke liksom… Så på dem ordentlig. Men jeg tenkte det at jeg skulle heldigvis få en ny sjanse under gruppebildet. Og det gjorde jeg jo!
Under gruppebildet var det 10 fans om gangen per bilde, og altså 5 personer som satt foran og 5 personer som sto bak. Jeg og vennene mine sto bak. Da vi gikk for å ta bilde med dem så snudde alle medlemmene seg og smilte til oss og sa hei igjen før bildene ble tatt. Jeg tviler på at bildet blir noe særlig pent, og jeg legger det nok neppe ut noe sted når det blir tilgjengelig, men selve opplevelsen å ta bilde med noen man ser opp til på den måten er virkelig 10 av 10.
Når jeg forteller dere at det her var en helt fantastisk opplevelse så overdriver jeg ikke overhodet. Jeg har aldri hatt så bløtt hjerte i hele mitt liv som jeg har nå og som jeg fikk da de smilte til meg og så på meg. De ser på fansen sin som om de virkelig mener det liksom, og de har så utrolig fine smil også, og jeg bare… Ja. Vil gjøre det på nytt! Haha. De er dessuten enda penere i virkeligheten. De er jo dødspene på bilder og i musikkvideoer og sånn, selvsagt, men på ekte er det seriøst enda bedre. Tenk at det i det hele tatt er mulig. Hvis de kommer tilbake til Europa, så kommer jeg hundre prosent til å gjøre dette igjen! Det var verdt hvert eneste øre!
Vi filmet selvsagt litt under konserten, og det er noen klipp av det på Instagramen min på høydepunkter, men jeg legger de ikke ut her, fordi det blir for mye styr synes jeg, haha. Legger heller ved en musikkvideo av dem her, fordi det er mye enklere. Men som sagt. På Instagram, har jeg selvfølgelig lagt ut klipp! @caroasw, heter jeg der. De ligger på @kpopcaro også, som er min K-Pop-dedikerte Instagram.
The Rose – “좋았는데 Like We Used To”
Har dere noen gang møtt noen dere ser opp til eller er stor fan av? I så fall hvem, og hvordan var det?
