Siden jeg tross alt er stor MONSTA X fan, så sa det seg selv at jeg var nysgjerrig på samarbeidet de skulle ha med TONYMOLY. Ikke bare er jeg veldig glad i det den koreanske musikkindustrien har å by på, men jeg er også svært interessert i det de har å by på innen skjønnhet og makeup, og jeg synes da det er ekstra fristende å bruke penger på sminke eller hudpleie hvor mine favorittartisters navn pryder pakningen. I dette tilfellet er det ikke bilder av MONSTA X på pakningen, men de reklamerer for hver sine farger og man får i noen tilfeller med photo cards på kjøpet, og slikt kan ikke jeg gå glipp av. Jeg kjøpte alle de seks fargene man kunne velge mellom, siden jeg ikke greide å velge én. Planen var jo å kjøpe en av de, ikke sant. For jeg trengte ikke flere. Egentlig trengte jeg jo ingen. Jeg har jo mer enn nok sminke, liksom. Men jeg kjøpte altså alle, fordi… De var fine. Og jeg har ikke selvkontroll. De var ikke spesielt dyre uansett, og koster rett under 50 kroner per stykk, i tillegg til at det var free shipping, og jeg fikk et par dollar i avslag fordi jeg har handlet på den spesifikke nettsiden flere ganger tidligere, så kan heldigvis skryte av at jeg ikke ble blakk denne gangen heller. K-Pop og K-beauty kan tross alt være dyre hobbyer, lol. I alle fall når man liker å hoarde begge deler.
Det begynner nå å bli en liten stund siden jeg bestilte og mottok disse, og har dermed hatt muligheten til å faktisk prøve de ut og bruke de en del ganger. Nå er ikke jeg en ekspert, pluss at folk har forskjellige preferanser når det kommer til sminke, men jeg er personlig veldig fornøyd med de. Jeg synes de er veldig fine på leppene og jeg bruker de nesten hver dag når jeg skal ut døren eller på jobb. Det jeg liker med lip tints er at de gir muligheten til å ha sterke farger på leppene uten at det tiltrekker for mye oppmerksomhet og uten at det ser unaturlig ut. Jeg synes røde, rosa og oransje farger på leppene er kjempefint, men jeg er litt for pinglete til å gå ut døren med knallrød leppestift. Dette er ikke tilfellet med disse. Selv om man selvsagt ser at det ikke er min naturlige leppefarge når jeg har på disse, så er de ikke så in your face, som en vanlig rød leppestift eller liquid lipstick vil være, og det blir på en måte som et slags “your lips but better”-produkt. Dessuten sitter de godt og lenge, og man trenger ikke å påføre på nytt og på nytt for å beholde fargen. De er heller vanskelige å få av, enn noe annet.
Nedenfra og opp: 01 “Baby Coral”, 02 “Spicy Ruby”, 03 “Pink Coaster”, 04 “Red Hot”, 05 “Oh My Rose” og 06 “Chilli Pepper”
Som konklusjon kommer jeg definitivt til å kjøpe alt av sminke med MONSTA X sitt navn på i fremtiden, fordi jeg digger dem og jeg er svak. Haha. Så sånn er det altså med den saken. Men må jo si meg fornøyd med å ha gjort det denne gangen da, for det er tross alt produkter jeg faktisk bruker, og har en viss nytte av.
Nå har det endelig skjedd! Jeg og venninnene mine reiste til Stockholm for å se The Rose på turné og for å treffe dem, og slik var altså opplevelsen min:
Reisen til Stockholm og til konserten var ganske stressende og det oppsto en del surr. Vi hadde for det første dårlig tid på vei til flyplassen, men rakk heldigvis flyet. Da vi ankom Stockholm og skulle ta bussen til sentrum, tok den ekstra lang tid på grunn av mye trafikk, og da vi skulle plukke opp wristbands til konserten før vi spaserte til hotellet, så var disse båndene ingen steder å finne.
Systemet MyMusicTaste (altså arrangørene) hadde var så dårlig, og det var null informasjon om HVOR konkret disse skulle hentes, eller NÅR de eventuelt skulle deles ut. Det sto bare på Twitter at man kunne plukke dem opp fra 14:00. Vi var selvsagt forsinket, og hadde ikke sjans til å være der så tidlig, men dro dit så fort vi kunne. Da var det andre like forvirrede sjeler som sto utenfor og ventet. Vi hadde ikke tid til å stå der og vente, så vi dro til hotellet og ordnet oss, for så å gå tilbake for å hente armbånd rundt klokka 18:00, siden disse kun ble delt ut sånn hver andre time eller noe sånt, så vidt jeg forsto. Det var det ingen info om noe sted på forhånd, sånn konkret, som sagt. Vi hadde egentlig da planer om å stoppe innom en butikk og farte tilbake til hotellet igjen for å få spist noe etter å ha hentet armbånd, men det gikk dessverre dårlig haha. For vi fikk ikke disse wristbandsa før nærmere 18:30, og dørene de skulle jo åpnes 19:00. Så da ble vi stående der i kø til det skulle starte, like gjerne.
Til slutt ble vi jo sluppet inn, og siden vi var i VIP-køen, så ble vår kø selvsagt sluppet inn før såkalt general admission. Da vi kom inn i lokalet, ble vi så fortalt at alle måtte henge fra seg jakkene sine, og det kostet 20kr, og de tok ikke kort. Dette var selvsagt ikke informasjon noen hadde gitt oss på forhånd, og siden vi ikke er svenske, så hadde ikke vi svenske kontanter, og heller ikke “Svisj”, som de bruker i Sverige, og som man kunne bruke der. Vi fikk derfor beskjed om at vi skulle gå til en minibank. Vi måtte derfor gå UT igjen, og var ikke tilbake før “general admission” hadde fått begynne å slippe inn. Det var en smule irriterende, med tanke på at dette var info vi burde ha mottatt på forhånd. Men videre gikk vi altså innover i lokalet for å kjøpe merch. Dette var noe vi hadde sett veldig frem til, fordi de skulle selge blant annet hoodies og lightsticks. Jeg kjøpte begge deler (og spontant kjøpte jeg også caps på vei ut da alt var ferdig, lol). De hadde mye annet også, deriblant signerte album og signerte postere. Det fristet selvsagt, men jeg følte ikke jeg kunne bruke penger på det akkurat da og så meg egentlig fornøyd med at jeg tross alt skulle ha hi-touch og gruppebilde med dem, og at det i bunn og grunn er mye bedre, hehe.
Da vi hadde kjøpt det vi skulle ha av merch gikk vi videre inn til selve konsertlokalet og stelte oss der hvor det var plass. Det var et relativt lite lokale, og uansett hvor langt bak man eventuelt sto så var det i grunn veldig nærme scenen. Og slike konserter er jo de beste. Man får liksom se artisten på nært hold, og virkelig ta innover seg at man ser dem på ekte. Konserten i seg selv var selvsagt kjempefin og kjempebra. De er utrolig flinke live, og det var ingen skuffelser i forhold til hvordan de høres ut i studio. De var også flinke til å kommunisere med fansen og tok på et tidspunkt telefonen til en fan for å filme for henne. Kan trygt si at hun var veldig heldig! Jeg som er såpass lav som jeg er, så dessverre ikke like mye som venninnene mine under konserten. Jeg pleier som regel å måtte stå på tå, men det gjorde jo alle sammen under denne konserten, selv om de fleste var høyere enn meg haha, så da hjalp jo ikke det stort. Men jeg så det jeg trengte, og nøt hvert eneste sekund. Alle sangene deres er så fine, og de gjorde noen coverlåter også. Blant annet Bigbang og Coldplay.
Da konserten var ferdig fikk vi beskjed om at alle uten VIP måtte gå, og de med VIP skulle bli igjen i lokalet, også måtte vi deretter vente litt før hi-touchen skulle starte. Det var veldig mange som var VIP. Jeg tror det var flere som var VIP enn de som ikke var det, så det er jo litt ironisk, siden det gjerne skal være begrenset antall av slike billetter, men jeg kan ikke akkurat klage. Hadde det vært få billetter, hadde vi jo sikkert ikke fått sjansen til å bestille dem. Etter hvert fikk vi beskjed om å stelle oss i køer på rekke, også begynte det til slutt. En etter en gikk man for å gi dem en high five, som ikke bokstavlig talt var en high five. Det var mer sånn “hånd mot hånd” liksom, haha. Mer forsiktig, I guess. Også fikk man selvsagt si hei eller sånne ting da. Det gikk så klart veldig veldig fort og man rakk nesten ikke å tenke før det var over. Jeg var så nervøs før det skulle begynne at jeg så nesten ikke på dem en gang. Jeg husker jeg så på Dojoon og Woosung, mens Jaehyeong og Hajoon kan jeg ikke huske å ha fått øyekontakt med på grunn av nervene mine. Det kan hende jeg gjorde det, men som sagt. Nerver, haha. Da det var ferdig var jeg veldig skuffet over meg selv over at jeg ikke liksom… Så på dem ordentlig. Men jeg tenkte det at jeg skulle heldigvis få en ny sjanse under gruppebildet. Og det gjorde jeg jo!
Under gruppebildet var det 10 fans om gangen per bilde, og altså 5 personer som satt foran og 5 personer som sto bak. Jeg og vennene mine sto bak. Da vi gikk for å ta bilde med dem så snudde alle medlemmene seg og smilte til oss og sa hei igjen før bildene ble tatt. Jeg tviler på at bildet blir noe særlig pent, og jeg legger det nok neppe ut noe sted når det blir tilgjengelig, men selve opplevelsen å ta bilde med noen man ser opp til på den måten er virkelig 10 av 10.
Når jeg forteller dere at det her var en helt fantastisk opplevelse så overdriver jeg ikke overhodet. Jeg har aldri hatt så bløtt hjerte i hele mitt liv som jeg har nå og som jeg fikk da de smilte til meg og så på meg. De ser på fansen sin som om de virkelig mener det liksom, og de har så utrolig fine smil også, og jeg bare… Ja. Vil gjøre det på nytt! Haha. De er dessuten enda penere i virkeligheten. De er jo dødspene på bilder og i musikkvideoer og sånn, selvsagt, men på ekte er det seriøst enda bedre. Tenk at det i det hele tatt er mulig. Hvis de kommer tilbake til Europa, så kommer jeg hundre prosent til å gjøre dette igjen! Det var verdt hvert eneste øre!
Vi filmet selvsagt litt under konserten, og det er noen klipp av det på Instagramen min på høydepunkter, men jeg legger de ikke ut her, fordi det blir for mye styr synes jeg, haha. Legger heller ved en musikkvideo av dem her, fordi det er mye enklere. Men som sagt. På Instagram, har jeg selvfølgelig lagt ut klipp! @caroasw, heter jeg der. De ligger på @kpopcaro også, som er min K-Pop-dedikerte Instagram.
The Rose – “좋았는데 Like We Used To”
Har dere noen gang møtt noen dere ser opp til eller er stor fan av? I så fall hvem, og hvordan var det?
