KOREA BOX – JUNI 2019

Yes, everybody. Ny måned betyr ny Korea Box! Denne esken er virkelig et av høydepunktene for meg hver måned, og denne gangen var ikke et unntak. Nå er det riktignok en måned siden jeg fikk den, og jeg har allerede fått neste boks, dvs juli-boksen, så jeg er jo litt treig, da. Men jeg vil jo vise hva som var i den uansett!

I juni-boksen fikk altså jeg informasjon om K-Pop artister og grupper som har blitt laget og kjente gjennom TV-show, slik som Produce 101, Sixteen, Show Me The Money osv. Det var for så vidt informasjon jeg kunne en del om fra før, men det er jo ikke dermed sagt at det er sånn for alle. Jeg synes det er stas å lære noe om Sør-Korea og K-Pop hver måned i denne boksen.

I denne månedens eske fikk jeg for første gang TWICE-merch! Fikk en bagasje-tag/nøkkelring, som jeg gleder meg til å ha på bagasjen min fremover, og klistremerker. Håper på å få en stor koffert i bursdagspresang dette året, som skal brukes når jeg reiser til Seoul, og da skal den 100% pimpes opp med den bagasjetaggen OG klistremerkene, hehe (+ en haug med andre klistremerker jeg har liggende, hehe)! Må jo sørge for at den skiller seg ut nok til at jeg ser at den er min, ikke sant.

I tillegg fikk jeg VIXX-blyanter, haha, og liksom… Jeg tar i mot hva som helst det står VIXX på, jeg elsker VIXX. Har ikke brukt en blyant på sånn… 2 år, men jeg kommer til å begynne å bruke det nå. Jeg fikk også en ansiktsmaske, denne gangen fra TONYMOLY fra Pokémon kolleksjonen, which is CUTE! Spørs om jeg i det hele tatt vil bruke den når den er så søt?

Sist, men ikke minst, the star of the show. Månedens K-Pop album! Denne gangen fikk jeg The Boyz sitt “Bloom Bloom” single album, som jeg hadde tenkt til å kjøpe meg uansett, så da slapp jeg jo det! Jeg hadde et dilemma om hvilken versjon jeg skulle kjøpe, og det var grunnen til at jeg ikke hadde kjøpt det selv ennå. Både den gule og den blå versjonen er så sykt FINE! Her endte jeg opp med den blå, og det var deilig at noen andre valgte for meg, haha. Men lowkey kan det hende jeg kjøper den gule også, fordi… Hvorfor velge en versjon, når man kan skaffe begge, ikke sant?

Alt i alt, svært fornøyd med denne månedens boks, og jeg gleder meg masse til den neste!

I dag er årets viktigste dag

I dag er årets viktigste dag, dere! Og vet dere hvorfor? Fordi i dag er ATEEZ comeback day! And I’m wearing my ATEEZ hat for the occasion.

ATEEZ har kommet ut med sitt nye mini album, “TREASURE EP. 3: ONE TO ALL” og sine nye musikkvideoer i dag, og dette er noe jeg har gledet meg til lenge! Har faktisk lagret hvert eneste konseptbilde de har released på mobilen min. Yeosang sitt konseptbilde er bakgrunnsbildet mitt, haha. Så vet dere det.

Okei, men helt ærlig, bursdagen min er egentlig årets viktigste dag, den 28. august, så ikke glem det, liksom. Hehe. Men ATEEZ comeback day er faktisk omTRENT like viktig.

Om dette comebacket lever opp til det forrige, får tiden vise, for det forrige ligger høyt på lista over alle album noen sinne, men man skal ikke se bort ifra at dette nye faktisk viser seg å bli like høyt elsket. For alle sangene er aldeles nydelige, og jeg vet jeg kommer til å høre på dette albumet her, og KUN dette albumet i lang tid fremover. For så mye elsker jeg faktisk ATEEZ. My fav boys.

Jeg forhåndsbestilte begge versjonene av mini albumet for en tid siden, og ser for meg at de er her hos meg om et par uker, cirka. Da kan dere forvente å se dem i et haul, eller en unboxing av noe slag. Kan ikke la være å prate om de. Spent på hvilke photocards jeg får!

Hva synes dere om sangene? Hvilken er deres favoritt?

FØR og ETTER: Jeg ryddet i K-Pop hylla mi, lol

Jeg har lenge tenkt på at jeg burde omorganisere K-Pop hylla mi. Altså hylla hvor jeg oppbevarer K-Pop albumene mine. Det har derimot sittet litt langt inne å faktisk sette i gang, men her om dagen da jeg hadde fri, reiste jeg meg rett og slett bare opp og gjorde det, og tok like gjerne bilder av prosessen.

Det første jeg gjorde var jo da selvsagt å ta ut alle albumene fra hylla og legge de på ett sted, noe som resulterte i det rotet dere ser over, haha. Etter å ha tatt de ut av hylla kategoriserte jeg de i forhold til farge og la derfor rosa album sammen, røde album sammen, gule og grønne album sammen og så videre, fordi jeg hadde et ønske om å sortere de etter farge når jeg skulle sette de tilbake i hylla.

Etter å ha fjernet alt fra hylla, var neste steg selvsagt å vaske over alle hyllene ettersom de hadde blitt ganske støvete, og støvtørking ikke er noe jeg gjør sånn kjempe ofte, hehe. Til slutt gjaldt det bare å sette albumene tilbake i hylla etter det systemet jeg hadde i bakhodet, og det ble altså slik:

Jeg er kjempefornøyd med resultatet, og det er helt sykt behagelig for øynene mine å se på hylla mi når den er sortert etter regnbuens farger, sånn som det. Jeg er jo kjent for å være en som sitter og stirrer på den hylla dagen lang fra før av, altså, men nå gjør jeg det enda mer enn jeg gjorde før, fordi den har jo blitt mye finere! Og nå som det er Pride Month, så passer hylla mi rett inn i feiringen!

Det eneste som er litt problematisk (hehe), er at jeg fikk jo akkurat plass til alle de fargerike albumene på øverste rad av hylla mi, men allerede har jeg flere album på vei i posten som jeg ikke vet hvor jeg skal plassere når det ankommer postkassa mi. Så det kunne altså kanskje vært en smule mer gjennomtenkt, da. Men det får jeg ta som det kommer!

Superhuman



Jeg er egentlig bare her for å meddele at jeg har funnet en av de beste musikkvideoene noen sinne. Get ready to get your eyes AND ears blessed, alle sammen. NCT har alltid kule musikkvideoer i det hele tatt, men denne er bare… FANTASTISK. Digger den! The choreo, the visuals… Og sangen er dødsbra, og den får meg i det BESTE humøret, altså. Virkelig NYDELIG sang som alle burde høre hvis de ønsker seg en god dag. A bop, if anything. Et tips er å se den på TV’en på storskjerm, med høy lyd! Alle detaljene bare kommer så godt frem, og musikken bare treffer rett i sjela, og jeg… Ja… Trenger ikke å gjenta meg selv noe mer nå, men bare vit at alle som ikke er på the NCT bandwagon, går glipp av noe! Hehe

NCT 127 – “Superhuman”

 

 

 

Jeg møtte SF9 i London!

Yes my friends. Ya girl was blessed once again. Forrige måned, den 12. mai, nøyaktig en måned etter at jeg fikk se ATEEZ live i Amsterdam og møtte dem, så fikk jeg altså den samme muligheten bare med SF9. I utgangspunktet da de annonserte sin Europeiske turné, hadde jeg ikke planer om å dra for å se dem, fordi jeg ønsket å fokusere på Monsta X sin turné (som jeg nå dessverre ikke får reist på, grunnet dårlig med informasjon fra teamet deres + I’m broke, obviously haha). Grunnen til at vi endte opp med å dra likevel, er fordi min gode venninne Emma, ELSKER SF9. Det er hennes ultimate K-Pop-gruppe, og hun hadde selvsagt skikkelig lyst til å dra. Det vi derfor gjorde, var at familien hennes og jeg spleiset på dette som bursdagspresang til henne siden hun fyller 18 år i sommer. Jeg chippet altså inn med litt penger til hennes billett, mens søstera hennes gjorde det samme og dessuten betalte for seg selv, og jeg betalte også for meg selv. Og dermed tok vi altså turen til London i mai. Og det var virkelig verdt hver eneste krone.

Vanligvis når vi har reist på disse turene våre for å dra på konsert, har det oppstått en del hindre, som har gjort opplevelsen en smule mer stressende enn hva vi hadde trengt, haha. Vi er alle tre mennesker som sliter en del med angst fra tid til annen, og når man reiser ut i verden så kommer den jo lettere enn ellers. Så når vi for første gang på lenge skulle fly med selskapet RyanAir så var det helt krise oppi hodene våre, kan du si. For alt koster jo ekstra, og nå har de jo gjort det sånn at selv håndbagasjekoffert på 10 kilo koster ekstra, og dette må du betale for i appen på forhånd, hvis ikke du vil betale enda mer for den på flyplassen. Haha. Dette var selvsagt det som startet stresset, for vi fikk jo med oss dette 10 minutter før avreise hjemmefra, at den ikke kunne være med på flyet med mindre vi betalte ekstra.

Under selve flyturen hadde jeg det heller ikke så greit for jeg hadde jo fått plass alene HELT foran i flyet, og der følte jeg meg mildt sagt på DISPLAY for alle de andre passasjerene. Spesielt da de skulle gå gjennom safety-informasjonen, og jeg ikke fikk med meg at han pratet fordi jeg hadde angst (<3), og han sa jeg måtte gå ut av Instagram og lytte til hva han hadde å si. Jeg følte meg jo greit dum da han påpekte det foran hele flyet. Det gjorde ikke situasjonen bedre at jeg presterte å skru på musikk på fullt volum på telefonen min uten å ha koblet til hodetelefonene mine først… Love that for me.

Da vi ENDELIG ankom London, så tenkte jeg jo at, vel… Endelig… Haha. Men neida. Jeg som den siste tiden har flydd med alle andre selskaper enn RyanAir uten noen spesiell annen grunn enn at det var billigst at the time, hadde jo fortrengt at London Stansted, som RyanAir flyr til, er den mest kaotiske og rotete flyplassen of all time. Og angsten min var jo at an all time high, den, når man literally skulle tro at alle fly til denne flyplassen hadde landet samtidig, og det ikke er noe skikkelig køsystem der. Det var bare en gigantisk flokk av mennesker som skulle til samme sted, liksom. Må jo faktisk le av hvor sinnssykt fælt vi hadde det da vi ventet på vår tur i passkontrollen. Det var jo så mange mennesker, og når man går en og en for å legge passet på den maskinen, for så å måtte se inn i et kamera? Man føler jo at alle ser på deg, og kun deg. Føles jo typ dumt å skrive dette nå, for det er jo virkelig ikke en big deal, egentlig. Men der og da var det helt forferdelig. Flyplasser er ikke det beste jeg vet, for å si det sånn. Vi hadde vel lyst til å legge oss i fosterstilling alle tre.

Siden turen til London var såpass stressful, så var jeg rimelig glad for at denne gangen, så gikk konsertdagen veldig bra! Vanligvis oppstår det gjerne problemer på konsertdagen, i forhold til kø, utdeling av VIP-armbånd osv. Det går liksom sjelden etter planen. Men denne gangen gikk det kjempebra, og alt gikk omtrent nøyaktig slik det skulle. Vi stelte oss i kø 09 på morgenen, for å få gode plasser og armbånd med et lavt tall på, og armbåndene ble delt ut ikke altfor lenge etter at de skulle, i 14:00-tiden. Tror vi fikk de cirka 14:30. Det vil si at vi denne gangen faktisk fikk tid til å gå tilbake til hotellet for å fikse oss på nytt og spise og drikke, før vi tok turen tilbake igjen til konserten. Plassene vi fikk var veldig nærme scenen, og det var bare noen veldig få mennesker foran oss, for en gangs skyld!

Å stå i kø til det var virkelig verdt det, og vi hadde med oss nok av snacks og drikke i køen til å holde ut i de 5 timene mellom 09:00 og 14:00, og at jeg tok med Bluetooth høyttaleren min hjalp veldig også, så det skal jeg virkelig huske på neste gang også. Musikk får tiden til å gå fortere, og det skaper god stemning mellom alle som står i kø, egentlig, siden vi alle har en ting til felles – nemlig K-Pop!

Selve konsertopplevelsen var over all forventning. Det var en dødsbra konsert, og vi hadde så bra plasser at det virkelig gjorde alt enda litt bedre. De var jo rett der, rett foran oss liksom. Og de kommuniserte en hel HAUG med publikum også. Jeg tror jeg byttet bias sånn 3 ganger i løpet av denne dagen og kvelden, liksom. Eller altså. Mine biaser er Rowoon og Youngbin, men så vandret plutselig Jaeyoon, Inseong og Rowoon gjennom køen for å hilse på, og da ble jeg jo liksom betatt av Jaeyoon. Så jeg endte opp med å kjøpe cheering goods og klistremerker med hans fjes og navn på til 5 pund, liksom. Men så sto de der på scenen da, plutselig, og da jeg så Youngbin innså jeg liksom hvor hjertet mitt virkelig hører hjemme, ikke sant. Jeg vet jeg høres totalt crazy ut, men det er altså slik det er å være fan, og det er fantastisk, og alle burde prøve det. Det kurerer depresjon. Eller nei, det distraherer fra depresjon, haha. Men jeg tar det jeg får, jeg.

Vil forresten bare nevne at de kastet ut et par svette håndklær til publikum som artister av og til gjør, og Emma greide altså til vår store glede å få tak i Jaeyoon sitt! Har aldri ledd mer enn da jeg så hennes reaksjon. Hun SKREK så mye at hun skremte livet av jenta ved siden av meg, som forresten var en Hwiyoung-fanside fra Korea. Jeg sto seriøst der som en idiot og unnskyldte meg til henne fordi venninna mi tok helt av på grunn av dette håndkleet, samtidig som jeg hadde latterkrampe. Stakkars. Tror ikke ørene hennes hadde det helt bra akkurat da, lol. Jeg anbefalte henne å bruke ørepropper for å slippe skrikinga, da, så håper hun tar med seg det rådet videre. Fantastisk oppfinnelse, ørepropper.

Hi-touch-opplevelsen, altså møtet med disse guttene, skjedde etter konserten. Kanskje en times tid senere? Jeg er usikker på hvor lang tid det gikk mellom konsertens slutt og begynnelsen på hi-touch. Det kan ha vært en halvtime. Mistet litt sansen for time and space, liksom. Det er jo sånn på konsert. Spesielt når man har fått stå så nærme scenen og man typ har dødd of having a good time.

Før hi-touch, kom Zuho fra gruppa brått ut for å vinke og si hei også, fordi han følte for det. Tror egentlig ikke han fikk lov til det, but he did that. Han var også først i rekka på hi-touch. Jeg sa “nice to meet you” til alle tror jeg. Man er litt full av adrenalin og nerver når man skal treffe mennesker man ser opp til på denne måten, så jeg husker ikke egentlig alle 9 sine reaksjoner, dessverre. Men de virket veldig koselige, alle sammen da. Da jeg sa “nice to meet you” til Rowoon, sa han “Nice to meet you? First time?” og da ble jeg klein og sa “yes” i det jeg måtte videre til neste person, haha. Herregud han er et vakkert menneske. Alt han sier føles som flørting. Og apropos flørting, så kalte han venninna mi pen. En smule misunnelig på det, men jeg bare later som han flørta når han snakket til meg og, lol. I’m trash, what can I say. Jeg fortalte også Youngbin at han er biasen min og han stirret meg inn i øynene og nikket takknemlig. Håper han vet hva bias betyr… Haha.

Alt i alt var opplevelsen som dere skjønner HELT ut av denne verden. Det var så GØY, og jeg har det aldri mer amazing enn på en skikkelig K-Pop konsert. Selve turen til utlandet er noe av det verste jeg vet, men det føles alltid verdt det så fort jeg er på destinasjonen og konserten er det eneste i fokus.

På bildet over ser dere alle Jaeyoon cheering goodsene jeg kjøpte i tillegg til noe småtteri vi fikk gratis av fansider osv som delte ut i køen. Vi fikk egentlig flere ting, som bannere osv som vi holdt oppe under forskjellige deler av konserten med beskjeder til SF9 osv, men det har jeg ikke bilde av akkurat nå.

Som resultat av denne konserten, elsker jeg nå SF9 mer enn jeg noen sinne har gjort før, og jeg kommer hundre prosent til å forsøke å dra for å se dem igjen om/når de kommer tilbake til Europa. Hadde vært fantastisk hvis flere artister kom til Oslo, egentlig, men det må vi nok vente lenge på, er jeg redd.

Teknisk feil og sånn

Jeg har altså nå i mange dager ikke hatt tilgang til kontrollpanelet på blogg.no, fordi det er en eller annen teknisk feil ute og går som gjør at jeg (og antageligvis mange andre) ikke får logget inn på bloggen. Derfor har det også vært ganske umulig å blogge, til tross for at jeg hadde lyst til det.

Disse bildene tok jeg da jeg og mamma var ute og gikk tur med hunden til søstera mi forrige helg, da jeg passet han for henne. Skulle ønske jeg tok med kameraet ettersom jeg synes det tar litt bedre bilder, men tok likevel disse med mobilen da, for jeg synes denne veien er så fin. Hadde tenkt til å skrive litt om det samme dag som det skjedde, men det ble jo litt vanskelig siden jeg ikke fikk logget inn. Men nå får jeg heldigvis logget inn, og forhåpentligvis varer det, og jeg slipper å få det samme problemet igjen.

Mens vi først er her vil jeg gjerne anbefale en sang som kom ut i går. ONEUS hadde sitt første comeback i går, og det var aldeles perfekt! Husker debuten som om det var i går. Og det var det jo nesten og, liksom det var jo i januar, haha. Men debuten deres var skikkelig bra, og de har virkelig bevist med dette comebacket at de er en gruppe for meg, og jeg gleder meg til å fortsette å følge dem og være fan, for de er skikkelig skikkelig bra! Musikkvideoen passer dessuten bra inn her nå, siden bildene mine inneholder natur, og det gjør denne musikkvideoen også. Og masse kunst. Og talented boys. We’ve decided to stan.

 

ONEUS – “Twilight”

 

Birthday Party

Herregud, i går la jeg meg faktisk før midnatt. Kan ikke huske sist jeg gjorde det? Hvis jeg legger meg før midnatt er det gjerne kun for å ta en lur. Døgnrytmen min har vært rar i så mange år nå at det føles helt unaturlig for meg å sove om natta. Pleier å legge meg sånn 05 på morgenen, vanligvis. Men jeg hadde jo faktisk hatt en innholdsrik dag til tross for at jeg hadde fri fra jobb, og jeg sto opp i 11:30-tiden, så da er det kanskje ikke så rart at jeg følte et behov for å legge meg litt tidligere enn jeg pleier. Ikke at 11:30 kanskje er tidlig for folk flest å stå opp, men for meg er det dessverre tidlig.

Årsaken til at dagen ble innholdsrik, var fordi venninna mi hadde bursdag og fylte 24 år, og jeg hadde lyst til å feire henne litt, haha. Bursdager er til for å feires, mener jeg, og jeg synes det er stas å stelle i stand litt til sånne anledninger. Spesielt siden hun ikke hadde noen store planer om å gjøre noe ut av det selv. Derfor inviterte jeg henne og søstera hjem til meg på middag. Jeg serverte taco, fordi jeg aldri lager noe annet. Og hvorfor skal jeg? Taco er jo det beste, og kunne godt vært det eneste som finnes. Kunne ærlig talt ha spist det hver dag.

Kake gadd jeg derimot ikke å lage, fordi det hadde blitt litt for mye styr for meg haha, MEN da vi var i butikken så vi en aldeles supersøt ROSA skolebolle. Så da kjøpte jeg den til henne, og satte lys på den. Bursdagsbolle funker jo det også. Jeg fant dessuten OREO-kjeks på butikken det sto Birthday Party på, men til vår store skuffelse var de helt vanlige OREOs… Så vil bare advare alle som kjøper Birthday Party OREOs i god tro om at de er ekstra festlige, om at de ikke er det. Men de var veldig gode for det da, for vanlige OREO-kjeks er jo of course sykt gode som de er fra før. Jeg kjøpte forresten is også, men den glemte vi å spise.

Siden det var bursdagen hennes hadde jeg jo SELVFØLGELIG kjøpt presanger til henne, som jeg var så heldig å få i posten akkurat i tide, dagen før bursdagen. Glemte å ta bilde av de utenfor innpakningen, men inni pakkene var det to MONSTA X album som hun hadde ønsket seg. Som meg, så samler hun på MONSTA X sine album, og nå er hun enda et skritt nærmere den fulle kolleksjonen. Det tar dessverre litt tid å samle når de har så mange versjoner av alle albumene, og vi begge er blakke, hehe. Men hun ble i hvert fall fornøyd, og da er JEG også fornøyd!

 

 

KPOP HAUL – BTS, Stray Kids, SF9 ++

De fleste pengene jeg har til overs etter utgifter er betalt går til K-Pop, og da som regel K-Pop album. Jeg elsker å samle på dem, og jeg pleier å kjøpe både nye og gamle. Denne gangen er det stort sett relativt nye releases det har gått i. Alle er fra i år unntatt to, og de fleste er released de siste månedene, innser jeg nå. Jeg vil jo egentlig gjerne ha noen album som er litt eldre også som jeg hører mye på, men mine favorittartister kommer stadig med ny musikk, og med tanke på at jeg har så utrolig MANGE favorittartister, er det nesten vanskelig å holde følge med alles utgivelser, men her er i alle fall albumene jeg har fått i posten i det siste.

Hvis ikke dere har hørt Stray Kids sitt nyeste album ennå så er dere faktisk nødt til å høre det, for det er helt SYKT bra. Helt i begynnelsen var jeg ikke så imponert, fordi jeg var så dum at jeg prøvde å høre gjennom det mens jeg gjorde meg klar til jobb, og jeg tror jeg hadde angst, haha, så da var det vanskelig å sette seg inn i sangene og… nyte dem. Men i ettertid har jeg hørt på det mer grundig og med et fokus på å lytte, og det er virkelig noe av det beste de har kommet med. Om det slår “I am WHO”-albumet er vanskelig å si. Det er tross alt svært vanskelig å slå. Men det er veldig nære i alle fall. Jeg kjøpte Limited versjonen av albumet og fikk et kort med Hyunjin, og photocards av Bang Chan, Felix, I.N og Lee Know. Veldig fornøyd med det, men håper å få Changbin i et Stray Kids album snart, siden han er en stor favoritt ved siden av Bang Chan, hehe.

Som BTS-fan måtte jeg selvsagt ha deres nye album “Map of the Soul: PERSONA”. Synes albumet er dødsbra, men er spesielt fan av sangene “Dionysus”, “HOME” og “Mikrokosmos”.  Jeg kjøpte version 2, tror jeg, fordi jeg likte bildene i denne best. Vil gjerne samle alle versjonene etter hvert, men det tar tid å samle når de har begynt å ha FIRE versjoner per album de gir ut haha. Skal jo liksom samle MONSTA X først var jo planen. Love becoming broke for my boys. Som dere ser fikk jeg Jungkook og SUGA som photocards, noe jeg setter pris på siden jeg ikke har fått dem før.

N.Flying er et band jeg er så himla glad i. Sangene deres skuffer meg ALDRI, og de er så ufattelig morsomme. Har et signert album av dem fra før av som er noe av det kjæreste jeg eier, haha. Elsker dette albumet, og anbefaler alle å lytte til det. Det har en sang for alles smak, vil jeg tørre å påstå. Jeg fikk min bias Seunghyub som photocard og vocal king Hwesung på postkortet. Også fulgte det med et bokmerke som jeg kan sette pris på, ettersom jeg tross alt er lesehest. Eller jeg var det i alle fall før jeg oppdaget K-Pop, haha. Et tegn to get me back to my roots.

Dette albumet er det eneste jeg har kjøpt i det siste som ikke er spesielt nytt. Det kom ut i august 2017, men jeg hadde ingen av Hyuna’s album og jeg digger henne så mye at det var jo uakseptabelt for meg å ikke eie et eneste ett, liksom. Tror alle de andre albumene hennes er out of print, og det vil de vel fortsette å være for alltid siden hun måtte forlate CUBE Entertainment. MEN, jeg ser så frem til når hun kommer med ny musikk under PSY sitt selskap! Klarer nesten ikke å vente! Dette er forresten den fineste fotoboken jeg eier så langt av alle mine nesten 100 album. Kan hende jeg lager et helt eget innlegg om dette albumet en gang på grunn av det, fordi det er seriøst helt nydelige bilder i det. Og selv om man ikke ser det på bildet så er det helt gigantisk og det største albumet i kolleksjonen min.

Hadde egentlig ingen forventninger til hva slags gruppe TXT kom til å være. Var selvsagt spent siden det er den første gruppa til BigHit etter BTS, men jeg hadde liksom ingen idé om hva slags musikk de kom til å ha og hva konsept de skulle gå for. Ble dermed veldig glad da jeg så debuten og hørte på albumet og likte ALLE sangene. “Cat&Dog” er OF COURSE my favorite song, men jeg synes alle er skikkelig bra. “Blue Orangeade” tror jeg kommer på andreplass. Elsker det søte konseptet deres og synes alle medlemmene virker supersøte. Mine biases er Yeonjun og Soobin, hehe, men fikk Taehyun og Hueningkai som photocards.

La meg si et par ting om TREI. Dette er deres debutalbum, og det er 100% ett av mine favorittalbum dette året. Det er helt fantastisk bra, og de er SÅ undervurderte. De har nesten ikke views, liksom, og jeg ser nesten ingen prate om dem. Men de er DØDSBRA, og de FORTJENER masse attention. Sykt talentfulle gutter, og jeg kommer faktisk ikke over hvor bra sangene deres er. “Turn the light” er favorittsangen på albumet, men alle går på repeat, og har gjort det siden de kom ut i Februar. PLIS sjekk dem ut for deres eget beste. Tenk å gå glipp av slik sweet music. Fikk forresten Jaejun sitt photocard, hehe. Love that guy.

Dette albumet har dere kanskje allerede sett, siden jeg pratet om det litt i Korea Box-innlegget. Jeg fikk det i den forrige boksen, nemlig. Det var et album jeg har ønsket meg lenge men aldri unnet meg selv å kjøpe, så det passet bra å få det nå. Hvis ikke vet jeg ikke når jeg hadde endt opp med å få tak i det, i grunn. Det er mange sanger jeg liker på det albumet, og det er også det siste NCT Dream albumet hvor Mark er med, så det er litt bittersweet, men jeg ser frem til ny musikk fra dem selv om Mark er ferdig. Mark er min NCT bias, men jeg tror min nye bias i akkurat NCT Dream må være Chenle, haha. Flaks jeg fikk hans photocard, sånn sett. Han er bare så sykt artig. Mine favoritter fra albumet er så klart title-tracken “We Go Up”, men også “Drippin'” og “Dear Dream” because it makes me cry.

Aaaaah jeg elsker dette albumet! ALLE sangene er min favorittsang, liksom. Typ. Eller hvis jeg må velge noen er det så klart “Enough” fordi den er amazing, “Heartbeat”, “Life Is So Beautiful”, “Fall In Love”, “The Beat Goes On” og min aller høyeste favoritt “Play Hard”. Nevnte lowkey nå alle sangene på albumet tror jeg, men ja. It’s that good. Og jeg var så heldig å få se SF9 synge nesten alle de sangene live for litt over en uke siden i London, og jeg fikk møte dem også. Kanskje derfor jeg liker de ekstra godt. Sannsynligvis… Holder på å skrive et innlegg om erfaringen min faktisk, så jeg poster vel det i nærmeste fremtid. Konserten var helt fantastisk og jeg vil gråte når jeg tenker på det, haha. I alle fall fikk jeg Jaeyoon og Hwiyoung photocards og Dawon-plakat med i albumet og er STORFORNØYD. Jaeyoon er faktisk min sterkeste biaswrecker av dem alle. Og hvis dere lurte er mine biaser i SF9 Youngbin og Rowoon. Men dere lurte sikkert ikke på det.

Håper dere likte de nyeste album-innkjøpene mine, og jeg håper også at jeg snart har råd til å kjøpe meg enda flere, hehe. Currently broke, but hey: Jeg har i det minste disse albumene til å trøste meg med.

Unboxing: KOREA BOX – Mai 2019

Jeg er fremdeles en svært tilfreds abonnent av Korea Box, og har vært det i ca et helt år allerede. Som regel vet jeg på forhånd hva jeg får i hver boks, fordi de tar bilde av boksen med navn, adresse og innhold når de sender den ut, og da kan jeg se det står i koreanske bokstaver hva som ligger oppi. Jeg kan alltids velge å ikke lese det hvis jeg ønsker å bli mer overrasket når jeg får den, men jeg lar nysgjerrigheten min som regel ta overhånd, så inntil videre kommer jeg til å lese hva jeg får før jeg mottar esken, hehe. Som jeg av og til har gjort tidligere, vil jeg også denne gangen vise innholdet i månedens Korea Box.

Som vanlig åpnet jeg esken, og det første jeg fikk se er brosjyren som følger med i hver eske. På andre siden av dette arket står det informasjon om Koreansk kultur, og man får sjansen til å muligens lære noe man ikke visste fra før av. Denne måneden sto det litt om hva våren betyr for musikken i Korea, og hvordan de forbinder våren med kjærlighet, og at musikken gjerne tar inspirasjon fra dette.

I tillegg mottok jeg som alltid et håndskrevet notat, som jeg alltid setter like stor pris på. Synes det er utrolig at hun som driver dette firmaet tar seg tid til det til hver eneste kunde. Det er jo bare utrolig koselig!

Månedens eske inneholdt som vanlig et K-Pop album, og i dette tilfellet NCT Dream sitt seneste “We Go Up”-mini album, som jeg har ønsket meg lenge, men aldri unnet meg selv å kjøpe. Passet dermed bra at jeg fikk det i månedens eske! I tillegg fikk jeg en koreansk snack jeg ikke har prøvd før. Jeg får som regel en type snacks i hver eneste eske, men har aldri fått det samme to ganger, så jeg gleder meg til å teste! Det siste jeg fikk i denne esken var en liten boks med lokk, der GOT7 pryder lokket, hehe. Jeg elsker GOT7, og synes slike småting er kjempesøte. Tenker kanskje å oppbevare hårstrikker og spenner i denne på badet, ettersom jeg faktisk trenger noe å oppbevare slikt i så jeg ikke mister det. Har akkumulert en god del spenner og strikker i det siste, nemlig.

M.O.N.T til Oslo 29. april!

Allerede i år har det vært kjempemange nye K-Pop grupper som har hatt sine debuter, noen større og andre mindre. M.O.N.T er en gruppe som ikke nødvendigvis har hatt en eksplosjon av YouTube views, slik som for eksempel ITZY eller TXT har hatt, men de har fått en god del views og fans likevel, i forhold til andre grupper igjen. De er dessuten allerede så heldige at de er ute på verdensturné på svært mange forskjellige stopp. Flere stopp enn de fleste andre K-Pop artister jeg har sett, og det bare noen få måneder etter de startet. De skal til og med til OSLO den 29. April! Jeg kan faktisk ikke tro det, haha. Mange artister kommer til Europa, men det er sjeldent å se at noen kommer til Oslo, ettersom K-Pop rett og slett ikke er stort nok her i Norge ennå, selv om interessen stadig øker her også.

Jeg ble interessert i M.O.N.T da jeg så dem i reality-serien MixNine, der jeg synes de skilte seg ut fra de andre deltakerne fordi de var ekstra sprudlende og hadde mye glede å spre. De har generelt en vibe jeg liker veldig godt, og deres første minialbum har bra sanger jeg hører en del på fra tid til annen.

Turneen de er på er ikke akkurat en konsert, ettersom de har for få sanger til å gjøre det akkurat nå, men det er heller en såkalt fanmeet-turné, der de rett og slett drar rundt og kommuniserer og tilbringer tid med fans og finner på ulike aktiviteter. Man får altså snakke med og møte disse artistene, og se dem på svært nært hold, som er en unik opplevelse som absolutt er verdt å få med seg!

Dessverre for meg blir det vanskelig å reise på dette arrangementet, ettersom jeg må jobbe den dagen og ikke har råd til det, men jeg skriver dette innlegget fordi jeg håper å nå ut til andre norske K-Pop fans som kanskje har mulighet og lyst til dette. Det er nemlig billetter igjen, og jeg føler at hvis flere artister skal komme hit til Norge i fremtiden, så er det viktig å vise at det er et behov for det, og at folk vil møte opp. Så jeg anbefaler og oppfordrer alle M.O.N.T-fans eller generelt K-Pop fans til å kjøpe billett og dra på M.O.N.T sitt arrangement i Oslo på mandag den 29. april. Skulle inderlig ønske jeg kunne dratt selv, for de er tre svært talentfulle og kule gutter, som jeg utrolig gjerne vil at skal oppnå suksess! Seriøst, jeg får vondt i hjertet av at jeg ikke kan dra og møte dem selv, haha 🙁

Link til facebook-arrangementet med all informasjon kan dere finne HER, + at det finnes info på deres Instagram også.

Her er musikkvideoen til deres debutlåt “Will you be my girlfriend”, for dere som er interessert: