Jeg er fremdeles en svært tilfreds abonnent av Korea Box, og har vært det i ca et helt år allerede. Som regel vet jeg på forhånd hva jeg får i hver boks, fordi de tar bilde av boksen med navn, adresse og innhold når de sender den ut, og da kan jeg se det står i koreanske bokstaver hva som ligger oppi. Jeg kan alltids velge å ikke lese det hvis jeg ønsker å bli mer overrasket når jeg får den, men jeg lar nysgjerrigheten min som regel ta overhånd, så inntil videre kommer jeg til å lese hva jeg får før jeg mottar esken, hehe. Som jeg av og til har gjort tidligere, vil jeg også denne gangen vise innholdet i månedens Korea Box.
Som vanlig åpnet jeg esken, og det første jeg fikk se er brosjyren som følger med i hver eske. På andre siden av dette arket står det informasjon om Koreansk kultur, og man får sjansen til å muligens lære noe man ikke visste fra før av. Denne måneden sto det litt om hva våren betyr for musikken i Korea, og hvordan de forbinder våren med kjærlighet, og at musikken gjerne tar inspirasjon fra dette.
I tillegg mottok jeg som alltid et håndskrevet notat, som jeg alltid setter like stor pris på. Synes det er utrolig at hun som driver dette firmaet tar seg tid til det til hver eneste kunde. Det er jo bare utrolig koselig!
Månedens eske inneholdt som vanlig et K-Pop album, og i dette tilfellet NCT Dream sitt seneste “We Go Up”-mini album, som jeg har ønsket meg lenge, men aldri unnet meg selv å kjøpe. Passet dermed bra at jeg fikk det i månedens eske! I tillegg fikk jeg en koreansk snack jeg ikke har prøvd før. Jeg får som regel en type snacks i hver eneste eske, men har aldri fått det samme to ganger, så jeg gleder meg til å teste! Det siste jeg fikk i denne esken var en liten boks med lokk, der GOT7 pryder lokket, hehe. Jeg elsker GOT7, og synes slike småting er kjempesøte. Tenker kanskje å oppbevare hårstrikker og spenner i denne på badet, ettersom jeg faktisk trenger noe å oppbevare slikt i så jeg ikke mister det. Har akkumulert en god del spenner og strikker i det siste, nemlig.
Allerede i år har det vært kjempemange nye K-Pop grupper som har hatt sine debuter, noen større og andre mindre. M.O.N.T er en gruppe som ikke nødvendigvis har hatt en eksplosjon av YouTube views, slik som for eksempel ITZY eller TXT har hatt, men de har fått en god del views og fans likevel, i forhold til andre grupper igjen. De er dessuten allerede så heldige at de er ute på verdensturné på svært mange forskjellige stopp. Flere stopp enn de fleste andre K-Pop artister jeg har sett, og det bare noen få måneder etter de startet. De skal til og med til OSLO den 29. April! Jeg kan faktisk ikke tro det, haha. Mange artister kommer til Europa, men det er sjeldent å se at noen kommer til Oslo, ettersom K-Pop rett og slett ikke er stort nok her i Norge ennå, selv om interessen stadig øker her også.
Jeg ble interessert i M.O.N.T da jeg så dem i reality-serien MixNine, der jeg synes de skilte seg ut fra de andre deltakerne fordi de var ekstra sprudlende og hadde mye glede å spre. De har generelt en vibe jeg liker veldig godt, og deres første minialbum har bra sanger jeg hører en del på fra tid til annen.
Turneen de er på er ikke akkurat en konsert, ettersom de har for få sanger til å gjøre det akkurat nå, men det er heller en såkalt fanmeet-turné, der de rett og slett drar rundt og kommuniserer og tilbringer tid med fans og finner på ulike aktiviteter. Man får altså snakke med og møte disse artistene, og se dem på svært nært hold, som er en unik opplevelse som absolutt er verdt å få med seg!
Dessverre for meg blir det vanskelig å reise på dette arrangementet, ettersom jeg må jobbe den dagen og ikke har råd til det, men jeg skriver dette innlegget fordi jeg håper å nå ut til andre norske K-Pop fans som kanskje har mulighet og lyst til dette. Det er nemlig billetter igjen, og jeg føler at hvis flere artister skal komme hit til Norge i fremtiden, så er det viktig å vise at det er et behov for det, og at folk vil møte opp. Så jeg anbefaler og oppfordrer alle M.O.N.T-fans eller generelt K-Pop fans til å kjøpe billett og dra på M.O.N.T sitt arrangement i Oslo på mandag den 29. april. Skulle inderlig ønske jeg kunne dratt selv, for de er tre svært talentfulle og kule gutter, som jeg utrolig gjerne vil at skal oppnå suksess! Seriøst, jeg får vondt i hjertet av at jeg ikke kan dra og møte dem selv, haha 🙁
Link til facebook-arrangementet med all informasjon kan dere finne HER, + at det finnes info på deres Instagram også.
Her er musikkvideoen til deres debutlåt “Will you be my girlfriend”, for dere som er interessert:
For litt over en uke siden var jeg så heldig at jeg fikk se ATEEZ på sin første turné noen sinne, da de var i Amsterdam, og jeg fikk også møte dem siden jeg hadde VIP billetter.
Hvis dere har lest bloggen min tidligere så vet dere at jeg fikk møte The Rose i Stockholm i November, og den samme opplevelsen fikk jeg altså ha igjen, bare med ATEEZ.
ATEEZ er en K-Pop gruppe som hadde sin debut for kun 6 måneder siden, i Oktober, og de er derfor ganske nye i bransjen. De hadde likevel en fanbase allerede før den tid, fordi de kontinuerlig har lagt ut blant annet dance covers, og videoblogger før de kom ut med sin egen musikk. Men til tross for at de er såpass nye, så føles det ikke sånn, fordi de er så utrolig fascinerende å se på når de opptrer. De ser ut som de har gjort dette i årevis. Det er vel kanskje også derfor jeg ble så opphengt i de så raskt, men jeg er jo tydeligvis ikke den eneste, ettersom de solgte ut alle de 15 stoppene på sin første verdensturné under 6 måneder etter sin debut? Jeg synes det er ganske imponerende, i alle fall. Jeg er fortsatt sjokkert over at jeg i det hele tatt klarte å få tak i billett. Det var en lykkens dag for å si det sånn.
På selve konsertdagen var det en del tull. Det pleier det å være når det er organisert av MyMusicTaste også, har jeg forstått. De har organisert alle K-Pop konsertene jeg har vært på, og det har alltid vært noe dumt som skjer, haha. For det første skulle de ikke dele ut wristbands før klokka 15:00, som er det seneste av alle stoppene (de andre fikk de klokka 10:00 og 12:00), og det fører til at man er nødt til å vente veldig lenge, og spesielt hvis man ønsker et bra bånd med et bra nummer på, som jo er hele poenget med båndene i utgangspunktet. Nummeret på båndet er jo plassen du senere har i køen inn til lokalet og har mye å si på om du får en bra plass foran scenen eller ikke.
Vi stilte oss opp for å vente klokka 10:00, og skulle dermed vente i 5 timer. Når vi hadde fått båndet var planen å spise og slappe av og freshe opp sminken litt før showet. Det som i stedet skjedde var at det tok litt tid etter 15:00 før de begynte å dele ut, og når de omsider gjorde det, ga de ut TILFELDIGE nummer. Hele poenget med å vente hele dagen i kø var dermed bortkastet, haha. Vi ble så fortalt av de som delte ut båndene at vi måtte stille oss tilbake i kø fordi armbåndene ikke har noe å si på plass i køen likevel. Vi fikk likevel stilt oss i kø der vi hadde vært i kø hele dagen, og fikk de plassene vi “fortjente” i den forstand. Men noe særlig mat ble det jo ikke, annet enn noen snacks vi hadde kjøpt oss. Men litt sjokolade og relativt lite væske gjør ikke særlig mye for kroppen før en konsert, vil jeg si, haha.
Siden vi måtte tilbake i kø, ble vi jo stående der til dørene åpnet selvsagt, og de skulle åpne 18:30. Jeg husker helt ærlig ikke om de ble åpnet til tiden eller ikke. Jeg tror ikke det ble noen særlige forsinkelser med tanke på det, så det var jo noe å sette pris på siden jeg virkelig trodde jeg skulle fryse i hjel der jeg sto. Vi sto jo tross alt ute i kø i 8 og en halv time, til slutt. Til tross for sol og pent vær, var det jo dessverre ikke fullt så varmt når det ble skygge.
Da vi kom inn dørene til lokalet, fikk vi beskjed om at ALLE måtte ta av seg jakkene og legge i et skap man må betale for, og det er jo ganske stressende å få vite når man egentlig har mest lyst til å skynde seg for å få best mulige plasser, hehe. Men siden vi ikke hadde noe valg, så spleiset vi på samme skap og la tingene inn og gikk dermed videre for å kjøpe merch. Merch er ikke egentlig en nødvendighet, men venninnene mine og jeg elsker å kjøpe en hettegenser eller t-skjorte fra hver konsert, og når de tilbyr det kjøper vi også lightstick til konserten. Det er liksom litt stas å ha en suvenir fra en sånn opplevelse, synes vi. Vi pleier dessuten ikke å kjøpe oss noe særlig annet på disse turene, så da er det ålreit å ha med seg NOE hjem annet enn minnene, ikke sant. Tingene jeg kjøpte kan dere se på bildene i dette innlegget.
Til slutt kom vi endelig inn i selve konsertsalen, og plassene vi fikk var ganske bra. For en gangs skyld kunne jeg se ganske godt under hele konserten, til tross for at jeg er svært lav. Dere kan tro jeg var glad for det, for ATEEZ er helt utrolige entertainere, og konserten var helt fantastisk. De synger og rapper kjempebra live, og gir virkelig ALT. Mye av konserten var dessuten ikke synging og opptreden, men også spørsmålsrunde og aktiviteter og føltes mer som “kvalitetstid” med fansen. Det var en kjempefin opplevelse å være med på som fan, og til tross for alle hindrene som hadde oppstått tidligere på dagen, så var det så verdt det for å få være med på denne konserten.
Dessverre, nærmere slutten av konserten, besvimte den ene venninna mi, på grunn av at de som organiserte konserten rett og slett hadde solgt for mange billetter, og det var svært trangt og varmt i lokalet (vi hadde jo dessuten ikke fått spist eller drukket allverden). I tillegg ga de ikke ut vann til publikum, og det var derfor veldig mange som besvimte og måtte bli tatt ut for å få hjelp. På grunn av dette gikk vi glipp av en liten del av konserten, og da vi kom tilbake var vi ganske langt bak i salen. Men vi hadde det fortsatt kjempefint, og musikken kunne nytes uansett om man så mye eller lite. Jeg fikk uansett filmet litt også, så det er jo noe. Og det gikk selvfølgelig bra med venninna mi, som besvimte, hehe!
Etter konserten ventet vi i en halvtimes tid før de skulle begynne med hi-touch. Hi-touch, for de som ikke vet hva det er, er når man får møte medlemmene i en K-Pop gruppe ved å, etter tur, ta en “high five” eller bare holde hender med dem en etter en. Man får som regel da tid til å si noe kort til dem, og de sier noe tilbake, og det er generelt en veldig unik og fin opplevelse. ATEEZ var utrolig koselige, og jeg blir fortsatt emosjonell og stolt når jeg tenker på at jeg har fått møte dem og se dem i øynene og forveksle ord med dem.
Angående merchen jeg kjøpte, så endte jeg opp med en genser slik jeg alltid pleier (jeg har virkelig altfor mange svarte hettegensere nå, fordi jeg kjøper en på hver eneste konsert, jeg trenger hjelp), og et handlenett TIL 20 EURO, fordi jeg var meget lei av å bære på alle tingene mine etter at jeg sto 8 og en halv time i kø, haha. Vil virkelig si unnskyld og beklager til bankkontoen min. Også kjøpte jeg selvsagt lightstick, fordi hva er vel en K-Pop konsert uten?
De små kortene og bildene er småting vi fikk av andre fans mens vi ventet i kø. Mange fans hadde laget diverse klistremerker og bilder som de delte ut, noe jeg synes var utrolig koselig og hyggelig. Det gjorde ventetiden litt enklere å holde ut! Grunnen til at jeg har mange bilder av samme person (Yeosang) er fordi han er min bias i ATEEZ, og vi fikk velge hvilket medlem vi ville ha i mange av tilfellene.
Jeg savner konserten og ATEEZ så ubeskrivelig mye, og jeg klarer nesten ikke å vente til neste gang de skal på turné. Men frem til det skjer, kan jeg heldigvis glede meg til konsert og hi-touch med SF9 og BTS konsert på Wembley!
ATEEZ – “Say My Name”
Hvis jeg skal anbefale noen sanger fra denne gruppa så er det spesielt “Say My Name”, “Promise”, “Desire” og “HALA HALA” som er mine øverste favoritter, men “Pirate King”, “Twilight” og “My Way” er også svært høyt på lista. De har faktisk helt ærlig og oppriktig INGEN sanger jeg ikke ELSKER, og jeg kan faktisk ikke anbefale dem nok! Musikkvideoene og danseferdighetene deres er dessuten helt INSANE!
Jeg har ikke blogget siden januar? Hvordan skjedde det, liksom. Tiden går så utrolig fort om dagen. Dagene og ukene og månedene bare flyr, og siden jeg ikke er vant til å ha denne bloggen som en del av noen rutine, så glemmer jeg å bruke den. Kanskje det er fordi jeg egentlig ikke har noen rutine i det hele tatt. Jeg drar jo på jobb noen ganger i uka, og gjerne til de samme tidspunktene. Men utover det, gjør jeg stort sett det som faller meg inn, og det er gjerne ikke stort jeg orker å holde på med når jeg ikke jobber, for å være ærlig.
Jeg har en visjon om hvordan jeg vil at denne bloggen skal være, og siden jeg er perfeksjonist OG et utslitt menneske på en og samme tid, så har jeg vanskelig for å faktisk utføre de ideene jeg har i hodet mitt, haha. Tro meg, jeg prøver. Men så glemmer jeg det, også kommer jeg på det på et eller annet umenneskelig tidspunkt midt på natta, og da er det vanskelig å komme i gang med noe som helst, siden det tross alt er mørkt og alle sover, og ja…
Men ideene er der, og jeg har et håp om at jeg fremover faktisk får til det jeg vil og får gjort mer med bloggen, slik jeg ønsker. For jeg synes at blogging er veldig gøy, og jeg liker å bruke kreativiteten min til noe. Jeg elsker både musikk, bilder og det som er visuelt, og vil gjerne lage noe utifra inspirasjonen jeg får fra de tingene. Dessuten reiser jeg en del om dagen, og vil jo gjerne dele de opplevelsene også. Et innlegg kommer forresten etter hvert angående min mest nylige reise, som selvsagt dreide seg om en konsert, og til og med et møte med en artist jeg ser opp til, så se gjerne fram til det!
Jeg håper generelt at jeg greier å finne styrke og motivasjon til å blogge mye oftere, og gjøre det til en del av mine hverdagslige rutine, for jeg synes som sagt at det er gøy, og det gir meg mye inspirasjon, og dessuten motivasjon til å finne på nye ting, og det gir meg en mulighet til å få utløp for kreativiteten min, som har vært litt i dvale en god stund nå. Jeg håper at de som eventuelt leser dette heier på meg! Hvis ikke får jeg bare heie på meg selv, hehe.
Og siden det er snakk om motivasjon i dette innlegget, så er det kanskje ikke så sjokkerende at jeg legger ved en sang, ettersom musikk og da spesielt K-Pop er min desidert største motivasjonsfaktor i livet. Alt er lettere å få til hvis jeg kan høre på musikk mens jeg holder på! Denne sangen er med tekst og video og alt, definisjonen av motivasjon, og jeg anbefaler spesielt å trene til den! Eller vaske opp, for den del. Noen ganger krever det mer motivasjon enn det meste annet, egentlig.
