Hei! Dette var lenge siden. Hvordan gjør man dette igjen?
Jeg vet ikke helt hva som skjedde. Jeg har ikke skrevet et innlegg her inne på omtrent 2 år. Mye har skjedd siden, og jeg trodde vel aldri at jeg skulle komme tilbake. Men så plutselig har jeg fått et innfall om at jeg har lyst. Jeg har jo alltid syntes at det er gøy å skrive, og dele, og ta bilder og alt det som følger med å ha en blogg. Så hvorfor ikke fortsette med det?
Jeg tenker at før jeg fortsetter der jeg slapp, så passer det seg med en liten oppdatering fra mitt liv, siden mye har skjedd på 2 år. Livet mitt er ikke det samme som det var, og sånn er det jo for mange, vil jeg tro.
Sist jeg var innlogget her, så var vi midt i det første corona-året, og det var ikke stort å finne på, i grunn. Jeg har jo aldri vært en person som kanskje går ut så mye og benytter meg av kulturelle tilbud og lignende, men jeg merket at det var tungt å ikke ha muligheten i det hele tatt. Det føltes nesten galt å bevege seg utenfor hjemmet. Det kan jo ha vært angsten min som gjorde det hele verre. Jeg vet ikke. Jeg er glad det verste tilsynelatende er over. Nå kan man stort sett gjøre alt man pleide å kunne gjøre. Det føltes veldig rart å gå tilbake til normalt, men også veldig deilig! Dette med å holde litt avstand kan vi riktignok godt fortsette med av den enkle grunn at jeg liker personal space, hehe.
Siden mitt forrige innlegg har jeg blitt singel. Det nærmer seg nå et helt år siden bruddet, men det var en stor endring i mitt liv, og rart å venne seg til. Jeg var sammen med eksen min i nesten 7 år, så å leve uten en person som jeg har levd tett innpå siden jeg var 18 år har vært ganske tøft. Med den livsendringen, måtte jeg også lære meg å bo og leve helt på egenhånd. Men det har faktisk gått veldig bra. Nå er jeg og eksen min dessuten på et punkt hvor vi faktisk er veldig gode venner og prater sammen hver dag. Det er jeg utrolig takknemlig for. Og jeg trives i grunn også veldig godt med å være singel, og liker såpass godt å bo alene nå at jeg ikke vet hvordan jeg i fremtiden skal greie å bo sammen med noen andre igjen, haha. Friheten til å gjøre hva man vil, når man vil, er helt nydelig.
I tillegg til at jeg nå er singel og bor alene, har jeg også fått meg ny jobb siden sist, og ikke bare det men også fast jobb. Jeg pleide å jobbe deltid innen fast food, og nå jobber jeg heltid på fabrikk! Og det trives jeg svært godt med. Det er ålreit å ha en jobb som både gir økonomisk trygghet, og som har arbeidstider jeg faktisk kan leve med. Det er skiftarbeid, så tidene varierer alt fra ettermiddag til natt til tidlig tidlig om morgenen. Sistnevnte er det jeg like minst. Å stå opp tidlig er ikke noe for meg. Men jeg er spesielt stolt av akkurat dette, fordi jeg trodde lenge at jeg ikke skulle greie å jobbe heltid i det hele tatt, fordi psyken min gjorde meg så utmattet. Men her er jeg et helt år senere, og jeg får det fremdeles til!
Jeg har også gått i terapi, for å få hjelp med mine angstproblemer og depresjon, og det kan jeg faktisk si at hjalp meg mye! Jeg sliter fremdeles med det fra tid til annen, for det går jo ikke bare over av seg selv, men jeg har blitt flinkere til å håndtere det. Og når det blir for vanskelig, har jeg noen medisiner til hjelp. Det har gjort livet mye enklere og bedre, og er en stor del av grunnen til at jeg greier å jobbe heltid. Utrolig glad for at jeg fikk muligheten til å få hjelp med det. Det er ikke bare bare å få hjelp med psykiske problemer, nemlig. Man må virkelig kjempe.
Enda nyligere har jeg også kjøpt meg min første bil. Jeg har fremdeles ikke billappen, men har innsett etter å ha gått i terapi at det er mulig for meg å få til, omsider, hehe. Men for å lære å kjøre, er det en fordel å ha en bil å kjøre med. Og jeg er såpass heldig at søstera mi har lyst til å lære meg. Vi trengte bare en bil å øve med. Dessuten, den dagen jeg endelig har lappen er det kjekt å ha en bil. Jeg gleder meg til å ikke være avhengig av andre og å kjøre hvor jeg vil, (spesielt til jobb) helt selv, selv om jeg synes det er skummelt. Bilen min er rød, og jeg er kjempeglad i den! Det gjenstår fremdeles å gi den et navn, men jeg venter til jeg kommer på det perfekte navnet.
Jeg har de siste 2 årene oppnådd enda mer enn bare dette, men disse tingene er de største som har skjedd, vil jeg si, også kan jeg heller gå inn på de små tingene ved en annen anledning, så det ikke blir så mye å lese på en gang. Jeg bare ønsket å fortelle hva som har foregått i mitt liv den siste tiden, både fordi jeg er stolt av meg selv og hva jeg har fått til, men også fordi det føles rart å bare fortsette der jeg slapp uten noen forklaring på noe som helst. Hvis noen leser bloggen min, så er det jo ålreit om folk føler at de kan relatere seg til meg eller at de kjenner meg litt.
Ellers håper jeg at alle dere har det bra, og har kommet ut av pandemien på andre siden med sinnet i behold. Jeg har heldigvis det, og er veldig takknemlig for det. Det har vært 2 vanskelige år for de fleste, men jeg anser meg selv som heldig som har det såpass bra som jeg har det nå, siden det ikke alltid har vært slik.
