Du vet når man føler at man har mistet all motivasjon til absolutt alt, og alt egentlig bare føles kjedelig og tomt? En sånn dag har jeg i dag. Jeg har det ofte sånn, og sliter mye med det, men i perioder ser ting litt mer lyst ut, og jeg klarer å opprettholde et godt humør og en optimistisk tankegang likevel. I dag har jeg IKKE klart det, og det føles skikkelig dritt. Livet føles kjipt, denne dagen føles kjip, og jeg er i et kjipt humør, rett og slett. Men det er greit, fordi det er menneskelig å ha det sånn.
Av en eller annen grunn føler jeg meg mislykket når jeg har det slik, men det er jo egentlig bare tull. Jeg sitter liksom her og føler at jeg ikke greier å utrette noe som helst, fordi jeg har mistet motivasjonen og ikke har greid å gjøre stort annet enn å sette på en klesvask hele dagen. Men jeg er jo ikke mislykket for det. Det er helt OK å ha en dårlig dag, og det er til og med OK å ha mange av dem.
Det er i de lysere periodene at jeg har en tendens til å starte opp denne bloggen igjen, og det har jeg jo akkurat gjort bare for noen få dager siden. Jeg har opprettet mange utkast og funnet en haug med inspirasjon som jeg har gledet meg til å jobbe med. Jeg trenger bare å fullføre det. Men så kommer slike dager som den i dag, og da skjønner jeg plutselig ikke hvordan jeg skal få til noe av det. Jeg er perfeksjonist, og vil at alt skal utføres nøye, og at alt jeg lager skal ha en form for hensikt. Og jeg forstår ikke når jeg skal innse at det går ikke an at alt blir perfekt. Sannsynligvis blir ikke noe av det perfekt, og da står jeg igjen uten materiale i det hele tatt, fordi det ikke var godt nok for min egen personlige standard.
Nå sitter jeg altså her, fordi jeg fant ut at det beste er kanskje at jeg skriver om det. Alt kan tross alt ikke være perfekt, fordi livet er jo ikke det? Og det er jo ingen andre enn meg selv som har disse forventningene til hva jeg bør legge ut og ikke legge ut på denne bloggen. Eller hva jeg bør oppnå i løpet av en dag, eller et helt liv. Det er jo kun JEG som bestemmer det, og jeg burde ikke være så hard mot meg selv. Men det er jeg, og det burde jeg slutte med, haha. Spent på når jeg får til det.
Det jeg har innsett mens jeg har grublet over ting i dag, er at hvis jeg ønsker å holde denne bloggen gående og se på den som noe positivt å ta meg til på fritiden, så er jeg nødt til å ikke gi opp så fort jeg har en kjip dag. At det faktisk er bedre å skrive om hvordan dagen min har vært, og dokumentere livet slik det er, både på godt og vondt. Også må jeg snart innse at det ikke er noe galt i å bruke en hel dag på å se på MasterChef, og at jeg ikke trenger å være så sykt produktiv hele tiden. Det MÅ faktisk ikke skje noe viktig og produktivt hele tiden for at man skal være et vellykket menneske.
Nå skal resten av kvelden (og natten) min kun bestå av å se den nyeste sesongen av Chilling Adventures of Sabrina på NETFLIX, som jeg oppdaget i dag at har kommet ut. Veldig velfortjent belønning, siden jeg tross alt har satt på en hel klesvask OG laget middag i dag. Prøv å finne et større achievement. I’ll wait.
