정세운 – JUST U with Sik-K (Prod. GroovyRoom) (JEONG SEWOON)
Whee In(휘인) _ EASY (Feat. Sik-K)
(G)I-DLE ((여자)아이들) _ LATATA
Jay Park(박재범), Simon Dominic(사이먼 도미닉), Loco(로꼬), GRAY(그레이) _ Upside Down(뒤집어버려)
헤일로 (HALO) – O.M.G.
NCT 127 ‘Chain’ MV
Vil si dette er seks ganske forskjellige sanger, haha, men jeg er hekta på de alle sammen. Liksom, virkelig hekta. Anbefaler absolutt at dere sjekker de ut. Tror det vil finnes en sang for de aller fleste blant disse, siden de er såpass ulike. NCT 127 sin “Chain” er teknisk sett ikke K-Pop, siden den er på japansk (den er faktisk deres japanske debut, 10/10 would recommend). Føler nesten jeg kunne skrevet et helt innlegg dedikert til akkurat den, siden jeg er såpass stor NCT-fan, og musikkvideoen er alt jeg trenger for å leve. lol. For ikke å snakke om Taeil’s vocals, herregud. Jeong Sewoon sin låt er forresten så bra at den typ gir meg gåsehud, og musikkvideoen til den også er så utrolig visuelt behagelig at jeg kunne nesten ha dekorert stua mi med screenshots fra den. Kanskje. Føler det muligens sånn med 50% av alle musikkvideoer jeg ser på innen K-Pop, haha.
Jeg får stadig flere K-Pop album levert hjem i postkassen etter at jeg gikk amok for et par uker siden, og det er like gøy hver gang. Denne gangen fikk jeg to, der det ene var WINNER sitt single album “Our Twenty For” i Dream-versjonen, og det andre var det som dette innlegget omhandler; nemlig EXO sitt “The War: The Power of Music” som er en oppdatert versjon av “The War”-albumet. Det har altså de samme sangene som det originale albumet, i tillegg til tre helt nye sanger. Dette er et album jeg bare var nødt til å skaffe meg når jeg først bestemte meg for å starte en album-samling. Jeg elsker sangene, og hører på det hele tiden, i tillegg til at albumet i seg selv har et veldig gjennomført og kult konsept og design, som gjorde det enda enklere å ta beslutningen om jeg skulle kjøpe det eller ikke.
La meg først si det at i dette albumet fulgte det med jævlig mye greier, haha. I tillegg til et vanlig photocard som vanligvis følger med (jeg fikk forresten Kai på mitt, hehe), fulgte det med to forskjellige sett med bilder eller kort av hvert medlem, og informasjon på baksiden om hvilke superkrefter de har og så videre, i tillegg til 4 store kort, der halve siden var ansiktet til et medlem, mens andre halvdel var et annet medlem, og på baksiden er det bilde av de to som en duo. Det fulgte også med et lite utdrag av en tegneserie som matcher konseptet de har gått for, og en plakat i svart/hvitt der det står titlene på alle sangene i tillegg til hvem som har produsert og skrevet dem og sangteksten. I tillegg var det et stort kort i A4-størrelse med et gruppebilde av medlemmene på. Jeg synes det er så kult hvor mye arbeid de legger ned i K-Pop album. Akkurat dette albumet hadde riktignok ingen fotobok slik det pleier å være, men de valgte heller å ha disse fotokortene, og det synes jeg var en kreativ vri. Jeg tror kanskje jeg foretrekker fotobøker, men jeg synes det var gøy å fotografere dette albumet og finne forskjellige måter å legge de på og så videre, for at bildene skulle bli fine.
Titletracken på dette albumet er “Power”, og til tross for at det dessverre ikke er noe dans i musikkvideoen (jeg er veldig svak for koreografi hehe), så liker jeg den veldig godt. Synes den er koselig, haha. Jeg velger å legge ved titletracken på det originale albumet også ettersom dette bare er en oppdatert versjon, og tar også med dance practice-videoen til “The Eve” siden det er en sang jeg liker svært godt på albumet. Koreografien er dessuten kul.
EXO 엑소 ‘Power’ MV
EXO 엑소 ‘Ko Ko Bop’ MV
EXO 엑소 ‘전야 (前夜) (The Eve)’ Dance Practice
Nå er det svært vanskelig å rangere sangene på albumet etter hvilke som er best, siden jeg er utrolig glad i nesten alle sangene. Tror bare det var to sanger jeg ikke føler noe spesielt for. De var ikke nødvendigvis dårlige, men jeg har hørt mye mer på de andre sangene. Så i stedet for å rangere de, siden jeg prøvde, og oppdaget at det var umulig, så skal jeg heller liste opp de sangene jeg liker aller best, uten at de står i noen konkret rekkefølge. Selv om jeg faktisk tror “Power” er min favoritt. På det rette tidspunktet kan den få meg i ekstremt godt humør.
“Power”
“내가 미쳐 Going Crazy”
“전야 前夜 The Eve”
“Forever”
“Ko Ko Bop”
“너의 손짓 Touch It”
“What U Do”
“Sweet Lies”
Hvis du har en, hva er din favorittsang på albumet? 🙂
Er det en ting K-Pop er kjent for, så er det koreografi. Den fantastiske dansingen i K-Pop-videoer er noe av det første som fikk meg interessert. Det er mange andre grunner til at jeg elsker det, selvfølgelig, men dansingen er virkelig noe av det jeg føler er ganske unikt med K-Pop. De legger så sinnssykt mye energi i det, og det er omtrent en selvfølge at hver title track har egen koreografi. Jeg elsker det. Det som også er så fint med K-Pop, er jo at de pleier nesten alltid å legge ut Dance Practice-videoer på YouTube, og av og til egne choreography/performance versions av musikkvideoene, der man får se hele dansen fra start til slutt, uten andre distraksjoner som gjerne er med i de offisielle musikkvideoene. I dette innlegget tenkte jeg å dele noen av mine favoritter.
(Spol til 1:40 for å se selve dansen, og hvis dere tenker å se noen av disse, tror jeg kanskje jeg anbefaler denne mest. SEVENTEEN er helt sykt synkroniserte.)
Jeg har forresten nylig laget en egen K-Pop dedikert Instagram, der jeg legger ut bilder av albumene jeg kjøper, og gjerne en del av bildene jeg også legger ut her. Hvis dere er interessert heter den @kpopcaro. Dere kan også forvente å få se innlegget mitt om EXO sitt “The War: The Power of Music” album en av de nærmeste dagene. Jeg tenker kanskje i morgen. Noen av bildene ligger allerede ute på Instagram.
Jeg mottok, som jeg skrev i mitt forrige innlegg, min første Korea Box her om dagen (dere kan lese mer om den her). I den fikk jeg GOT7 sitt nyeste album “Eyes On You” i You-versjonen. Da jeg åpnet esken og det albumet lå oppi ble jeg helt overlykkelig. Det var jo ikke nødvendigvis et sjokk at det var det jeg fikk, med tanke på at man kan si ifra om hvilke artister man foretrekker, og jeg hadde GOT7 veldig høyt på lista. Men jeg ble likevel utrolig glad, siden jeg er så glad i GOT7. Har jo allerede hatt planer om å kjøpe dette albumet, men nå trenger jeg jo ikke egentlig det. Med mindre jeg finner ut at jeg vil ha de andre versjonene i tillegg. Har ikke helt bestemt meg for om jeg er så gal, haha. I albumet følger det jo ikke bare med en CD, men også en fotobok, photo cards og en plakat, og på plakaten fikk jeg faktisk JB som er mitt såkalte “bias” i gruppa. Hadde selvsagt blitt glad uansett hvem jeg fikk på plakaten, og det spiller egentlig ikke noen rolle heller, siden jeg sannsynligvis ikke kommer til å henge den opp noe sted. Likevel er det jo litt stas, når det er 1/7 sjanse for at man får favoritten sin, haha. I tillegg til den plakaten, så er “jakka” utenpå selve boken eller albumet også en plakat, og på den også var JB å finne, så jeg var visst heldig med den. På the photo cards fikk jeg Youngjae, JB igjen og Mark. Her er noen bilder av albumet og det som fulgte med:
Av sangene på albumet, synes jeg i grunn at “One And Only You” featuring Hyolyn er den overlegent beste sangen, men jeg synes alle selvsagt er bra, og i rekkefølge er favorittene mine slik (tror jeg… Det pleier å endre seg, haha):
“너 하나만 One And Only You (feat. Hyolyn)”
“Look”
“망설이다 Hesitate”
“Thank You”
“우리 Us”
The Reason
GOT7 “One And Only You (Feat. Hyolyn)” Special Video
GOT7 “Look” M/V
Vi var jo heldige å få en kort musikkvideo til sangen “One And Only You”, til tross for at den ikke er title-tracken til albumet, men jeg skulle ønske at de hadde laget videoen til hele sangen og ikke bare en kort snutt. Musikkvideoen til title-tracken “Look” er utrolig bra, og den vil jeg anbefale alle å se, for visuelt er den seriøst helt nydelig. Utrolig behagelig å se på, rett og slett. Nå er det jo ofte sånn i K-Pop, men det slutter liksom aldri å imponere meg.
Nå har jeg omsider fått min aller første Korea Box, og jeg må si jeg er både imponert og fornøyd. Jeg gjorde selvsagt litt research før jeg bestilte boksen, og burde kanskje ikke være så sjokkert, men jeg ble allikevel svært positivt overrasket. Korea Box har utrolig mange forskjellige bokser å velge mellom, og jeg valgte å bestille “K-Pop CD”-varianten, hvor man hver måned blir tilsendt et K-Pop album og en overraskelse til. Hvilket album du får er ikke helt tilfeldig, siden du kan sende dem en e-post med de artistene du liker best, også oppretter de en Google Sheet, der både du og de har oversikt over hva du kunne tenke deg og hvilke album du eventuelt allerede har. Hver boks er med andre ord skreddersydd for hver enkelt kunde etter hvilke preferanser man har, og det skal derfor en del til å bli misfornøyd.
Når man åpner boksen, blir man først møtt med et ark det står Korea Box på, og hvor du får interessant informasjon om Korea. I dette tilfellet var det litt informasjon om forholdet mellom Sør-Korea og Nord-Korea etter de olympiske lekene, og om forskjellene på språket i de to landene. Jeg synes det er et veldig artig tillegg i boksen, og jeg ser frem til å lære noe nytt om Korea i hver boks. Jeg fikk også et håndskrevet notat, der det sto litt om at de er glade for at jeg, og mange andre rundt om i hele verden, ønsker å lære om koreansk kultur, og at de er glade for at jeg vil støtte deres business. Som en velkomstgave hadde de dessuten sendt med en ansiktsmaske. Dette personlige preget de har lagt ned i esken, synes jeg var utrolig hyggelig, og det var det som imponerte meg mest med hele esken. Selvsagt var jo albumet høydepunktet, og årsaken til at jeg bestilte boksen, men det at de faktisk tar seg tid til å skrive et notat for hånd for å gjøre kundene fornøyd, synes jeg var veldig spesielt og ikke noe jeg har opplevd tidligere.
Men over til hovedattraksjonen, som faktisk er det jeg hadde bestilt esken for; nemlig albumet og overraskelsen ved siden av. Albumet jeg fikk i min første Korea Box er GOT7 sitt nyeste album “Eyes On You”, og jeg ble tilsendt “You”-versjonen. Albumet kommer i utgangspunktet i 3 varianter, slik at man kan velge det man har mest lyst på utifra hvilken fotobok man ønsker seg, for eksempel, eller den man synes er finest. Eller så kan man alltids også kjøpe alle 3. Dette er et album jeg hadde lyst til å kjøpe fra før av, så da ble jeg naturligvis veldig lykkelig av å se det ligge i esken. Overraskelsen jeg fikk ved siden av var en BTS-kalender man kan ha på for eksempel skrivebordet sitt. Sånne type ting er ikke noe jeg vanligvis velger å bruke penger på, og jeg bestilte Korea-boksen først og fremst for å motta album en gang i måneden, men jeg synes kalenderen er veldig søt, og jeg kommer til å ha den stående fremme. BTS har tross alt en spesiell plass i hjertet mitt, haha. Kalenderen har alle månedene i 2018, og 2019. Jeg tenkte først det kanskje var litt dumt å få en kalender når man allerede er halvveis i året, men så viste det seg at den varer ut 2019, og da er det jo greit. En kalender er alltids kjekk å ha.
Alt i alt er jeg veldig veldig fornøyd med esken min, og kommer til å fortsette å abonnere på den over lengre tid. Det er noe som er litt stas med å få en overraskelse i posten hver måned. Det er liksom litt mer spennende enn å bare bestille ting og vite hva man venter på. Det er selvsagt utrolig gøy det også, men det er noe med å vite at man får noe bra i posten, men å lure på hva det kan være, som er ekstra spesielt, og jeg anbefaler virkelig denne typen abonnement til andre også. Det finnes jo slike bokser for alle slags interesser der ute, ikke bare Korea Box.
Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om “Eyes On You”, der jeg viser hva som følger med i det og litt om hvilke sanger på albumet jeg liker best og så videre, så stay tuned for det.
Nå har det gått noen timer, og jeg har fått muligheten til å tenke litt på det som har skjedd, og på det jeg har vært vitne til, og føler meg klar til å blogge om det. Haha. Okei, det høres veldig dramatisk ut, men man blir sånn når K-Pop tar over livet. Det er bare sånn det er. Big Hit bestemte seg altså for å publisere comeback traileren til det nye BTS-albumet i dag, og jeg fikk helt seriøst et hosteanfall da jeg så det. Jeg var av en eller annen grunn skikkelig uforberedt på at det skulle skje i dag. Ikke at de hadde kommet med noen forvarsel, as usual, men den var jo å forvente i nærmeste fremtid med tanke på at albumet kommer den 18. Mai. Er skikkelig spent på hvordan titletracken deres blir, når comeback traileren ligger på dette nivået. Liksom, bare se på den:
BTS (방탄소년단) LOVE YOURSELF 轉 Tear ‘Singularity’ Comeback Trailer
Denne comeback-traileren er seriøst kunst. Den gjorde meg speechless. Jeg synes sangen er skikkelig bra, og den blir bare bedre og bedre for hver gang jeg hører på den. Instrumentalen er helt min greie på absolutt alle mulige måter, og jeg gleder meg utrolig mye til albumet kommer ut. Det bør helst være bra, haha. Siden jeg har forhåndsbestilt det og sånn… Men hvis det er noe à la denne videoen, så tror jeg at det vil leve opp til forventningene.
Jeg vet ikke hvorfor jeg i det hele tatt liker flesteparten av disse sangene, annet enn at de er helt ekstremt catchy. Et par av de har jeg egentlig ikke vært noe glad i heller, sånn i begynnelsen, men så bare har de satt seg på hjernen, også har jeg blitt overbevist om at det er bra sanger på grunn av det, haha. Også elsker jeg tydeligvis cheesy sanger, og de fleste av disse er jo det. Ingenting er bedre for humøret mitt enn cheesy låter. Den siste sangen synes jeg for så vidt ikke er så cheesy, men genuint bra, og den setter seg definitivt i hodet med en gang. Har troen på at den kommer til å være veldig høyt på lista over favorittsangene mine fra dette året. Har tross alt hørt på den nesten nonstop i hele April. Musikkvideoen er dessuten veldig underholdende. Alle disse musikkvideoene er i grunn det. Noen av de er bare så klisjé at man ikke kan gjøre annet enn å nyte det. K-Pop er helt fantastisk.
Haha. Okei. For omtrent en uke siden gjorde jo VIXX comeback med låten “Scentist” og albumet “Eau De Vixx”. Har ikke somlet meg til å faktisk høre gjennom hele albumet ennå, men har hørt mye på title tracken den siste uken, og liker den veldig godt. Jeg oppdaget likevel noe litt vesentlig tidligere i dag, og det var at sangen ikke heter SCIENTIST, men heller “Scentist”, og jeg ble seriøst skikkelig forvirret og egentlig litt flau over at jeg har gått og helt seriøst trodd at sangen heter SCIENTIST i en hel uke nå.
Det beviser jo ganske greit at jeg ikke har gjort research i det hele tatt på dette comebacket, haha. Har jo ikke hatt på teksten på musikkvideoen eller søkt den opp eller noen ting. Da hadde jeg jo raskt forstått konseptet og hva sangen dreier seg om. Konseptet er faktisk basert på “Perfume: The Story of a Murderer”, viser det seg, og det er forresten et veldig kult og interessant konsept, men såpass langt presterte altså ikke jeg å tenke. Føler meg i grunn relativt dum som ikke skjønte det med en gang. Det er jo skikkelig åpenbart, egentlig, men tydeligvis var jeg for opptatt med å sette pris på alt annet ved musikkvideoen, til å tenke noe på hva den faktisk handlet om, haha. Den er veldig behagelig visuelt, tross alt. Den eneste grunnen til at jeg nå vet hva sangen faktisk heter, er fordi jeg så på en reaction-video til musikkvideoen, der en YouTuber tydeligvis var like forvirra som meg. Holdt faktisk på å le meg i hjel da jeg oppdaget at jeg har gått rundt og tenkt at “Scientist” av VIXX er skikkelig bra, også heter den jo ikke det. Helt sykt at jeg i en alder av nesten 22 år fremdeles ikke greier å lese.
Jeg har vært så heldig og hatt fri denne helgen, og i går tenkte jeg plutselig at jeg burde vel forhåndsbestille BTS sitt kommende album “Love Yourself: Tear”, siden det har jeg jo så klart veldig lyst på. Jeg er overbevist om at det blir et bra album, siden jeg liker absolutt alle de andre albumene de har gitt ut tidligere.
Riktignok har det seg jo sånn at jeg har ingen fysiske K-Pop album ennå. Jeg venter på mitt første i en Korea Box som jeg bestilte for litt siden (og jeg aner forresten ikke hvilket jeg får, så er svært spent på det). Men i går da jeg skulle forhåndsbestille dette BTS-albumet, ble jeg brått distrahert av alt annet til salg på nettsidene jeg var inne på. For det er jo i grunn ganske mange album jeg godt kunne tenke meg å kjøpe, da. De er jo mye mer enn bare en CD i et cover, ikke sant, og jeg fikk liksom plutselig denne ideen om at jeg ville starte en samling. Og for å si det sånn, presterte jeg å ganske spontant bestille FEM K-Pop album på under 24 timer. La meg så nevne at to av disse forresten er det samme albumet i to ulike versjoner, fordi jeg ikke greide å velge. Så, etter at fem album var kjøpt og betalt, kom jeg på at det jeg egentlig skulle bestille var “Love Yourself: Tear”.
Med andre ord, glemte jeg nesten å bestille det albumet jeg først hadde planer om å kjøpe. Men bare nesten. Seks album har jeg altså bestilt det siste døgnet, til tross for at jeg hadde en plan i bakhodet om å spare penger denne måneden, haha. Det var verdt det da. Nå har jeg dessuten sjansen til å dedikere et eget blogginnlegg til hvert enkelt album så fort jeg mottar de, med bilder av alt de inneholder, så stay tuned for that.
For å avslutte: Her er to sanger jeg har hørt mye på i det siste, som ikke har noen verdens ting med hverandre, eller resten av innlegget å gjøre. De er bra da. Enjoy.
Den første feilen man gjør når man hører om K-Pop for første gang er at man tror at dette er en ensforming sjanger med sukkersøte jentegrupper og boyband. Og når det riktignok finnes mye av det, og jeg setter stor pris på denne delen av det, så er K-Pop så utrolig mye mer enn det. K-Pop er egentlig et vidt begrep som brukes til å dekke ALT av koreansk musikk, og ikke bare den ensformige popmusikken vi kanskje forbinder med uttrykket. K-Pop er ikke bare pop. Mye av det er så klart pop, fordi pop kan være svært mye forskjellig det òg. Når man hører ordet K-Pop, kan man med andre ord egentlig ikke si at det ikke er en sjanger man liker, fordi K-Pop består av absolutt alle mulige sjangre som vi hører på i den vestlige verden, bare at den er på et språk vi ikke er vane med og sannsynligvis ikke kan.
Jeg har alltid vært glad i pop/rock og band, når det kommer til musikk. Jeg liker mye forskjellig egentlig, og det er kanskje derfor K-Pop tiltaler meg også, fordi de vet å blande sjangre på en god måte i hver enkelt låt. Men band med instrumenter er ikke noe jeg tror folk flest tenker på når de hører K-Pop, og derfor vil jeg gjerne dele noen av mine favoritter. Vil understreke at selv om dette er band som spiller egne instrumenter, så er sjangeren først og fremst fremdeles pop, til tross for at musikken har en tydelig innflytelse fra rock.
Hvis dere hørte på noen av sangene, så forstår dere sikkert at selv om alle disse har musikkinstrumenter og innflytelsen fra rock til felles, at de likevel har mye forskjellig å tilby og at de alle har sin egen stil, og at ingen av de er like. Sånn er det med K-Pop generelt. Og musikk generelt. Hver sang er unik, og det er alltid en sjanse for at man plutselig finner noe man liker, selv om man kanskje ikke forventer det.
